kalori

Uttale
kalorˈi
Etymologi
av lat. 'varme'

symbol cal, gl. enhet for varmeenergi. 1 cal = ca. 4,2 J er den varmen som skal til for å heve temperaturen i 1 g vann med 1 °C. Vannets spesifikke varme avhenger av temperaturen, og derfor er denne opprinnelige definisjonen ikke helt presis. En rekke nøyaktigere omregningsverdier har vært i bruk, blant annet cal15 = 4,1855 J, den varmen som trengs for å heve temperaturen fra 14,5 °C til 15,5 °C, calIT = 4,1868 J (IT = International Table for Properties of Steam), og termokjemisk kalori, calth = 4,184 J.

Betegnelsen kalori skriver seg tilbake til den tiden da man oppfattet varme som et eget stoff, kalt kalorikk eller flogiston. Etter påvisningen av at varme var en form for energi (ca. 1850), fortsatte man å bruke enheten kalori og kalte omregningsfaktoren fra cal til en mekanisk energienhet for varmens mekaniske ekvivalent. Etter innføringen av SI skal enheten cal ikke lenger brukes.

For praktisk bruk er cal en liten enhet. Det har derfor vært vanlig å angi f.eks. forbrenningsvarme og energiinnhold i næringsmidler med kilokalori, kcal = 1000 cal. En kcal er ca 4,82 kJ. Kilokalori ble en periode kalt storkalori med symbol Cal. Se energi (i matvarer).