Vevmasse av udifferensierte celler som dekker sårflater hos planter. Vevet vokser hurtig og dekkes ofte til slutt av en sårkork. Det utvikles i de fleste tilfeller fra parenkymvev eller fra kambiet. Kallusvev kan isoleres og dyrkes på egnede substrater. Etter en tids vekst vil man i en slik homogen vevskultur kunne få differensiering av rot og skudd. Kalluskulturer har derfor stor betydning for studiet av vekst og differensiering hos planter, og av hvordan disse prosessene påvirkes av forskjellige vekststoffer.
Ved poding av en podekvist på en grunnstamme dannes det først sårkallus på begge snittflater. Etter sammenføyningen skjer en differensiering i kallus til bl.a. ledningsvev, som danner forbindelse mellom det eksisterende ledningsvevet i de to komponentene. Se også kallus – medisin