Kalkrørsormer er familien Serpulidae, en del av flerbørstemark innen dyrerekken leddormer (Annelida). De er havlevende dyr som bygger rør av kalk der rørene er festet til et hardt underlag. Dyret sitter gjemt i røret, og har en fargerik tentakkelkrone som kan stikkes ut av røret. Tentakkelkronen brukes til å fange plankton i vannet, som dyret lever av.
Røret er et kalkrør og er bygget av kalsiumkarbonat (kalsitt, aragonitt eller begge deler) sammenvevd med polysakkaridet glykosoaminoglykaner. Det bygges ved at dyret skiller ut sekret fra kalkkjertler som dyret har på kragen som sitter under tentakkelkronen. Dyret kan bygge videre på røret ved åpningen når tentakkelkronen stikker ut for å finne næring. Røret tar form etter hvilken posisjon dyret har inne i røret, og etter morfologien til dyrets krage.
Hos de aller fleste arter er røret festet til et hardt underlag med minimum den bakerste og eldste delen av røret. Et unntak er sjøtenner (Ditrupa sp.) som er gravd ned i et løst substrat. Dyrene i sine rør lever enkeltvis, men hos noen arter med svært tynne rør kan de sitte sammen i kolonier. Filigranmark (Filograna implexa) er et eksempel fra norske farvann på en art der rørene sitter sammen i kolonier.
Røret er hos de fleste arter sirkulært i tverrsnitt, men hos en del arter har røret et trekantet tverrsnitt. Et trekantet tverrsnitt finner vi hos trekantmark og tretannmark som er vanlige arter i norske farvann. Disse har en tydelig langsgående kjøl. Den ytre formen på røret varierer mellom arter, og ulik skulptur i form av riller, kjøl eller ruglete overflate er vanlig.
Hos de fleste arter er røret hvitt, men det kan ha pigmentering der hele røret kan ha farge, eller i form av mønstre. En vanlig art i norske farvann, etasjemark (Serpula vermicularis), har et rør som er helt oransje.
Kalkrørsormer har en kropp som er delt i tre regioner, en tentakkelkrone, en forkropp (thorax) og en bakkropp (abdomen). Tentakkelkronen består av langstrakte grener (radioler) med små sidegrener. Grenene er gjeller og brukes til respirasjon. En av de langstrakte grenene er vanligvis omdannet til en gren med et operkulum i enden. Operkulum er et lokk dyret kan stenge røret med. For- og bakkroppen har ulike typer børster på begge sider av kroppen. Skillet mellom for- og bakkropp er gitt ved hvordan de ulike typene børster finnes. Kroppen til kalkrørsormene er ofte fargerike.
Kalkrøret sitter fast på et hardt underlag. Flere av artene er vanlige å se på steiner, tarestilker, bryggestolper og lignende. Artene i slekten Ditrupa har form som et elfenben og sitter nedgravd i løst substrat.
De fleste arter er utbredt langs hele norskekysten og på kontinentalsokkelen, og noen arter i de dype delen av Norskehavet. Trekantmark er en av de vanligste artene av kalkrørsormer og er vanlig å observere i fjæra.
Det er beskrevet omlag 350 arter kalkrørsormer i verden, fordelt på 46 ulike slekter. I norske farvann finner vi 33 ulike arter.
Systematikken til kalkrørsormene har vært utfordrende. Det er først de siste årene ny kunnskap om og avklaring for mange av artene, og bruk av genetiske metoder for å studere gruppens slektskap har bidratt med generell kunnskap om gruppens evolusjonære utvikling. Det har ført til at spiralormene (posthornmark) er funnet å være en monofyletisk gruppe innen familien Serpulidae.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.