Tilknyttede artikler

kalender – den jødiske kalender

kalender – den jødiske kalender. På grunnlag av Mosebøkenes genealogier beregnet de tidlige rabbinere at skapelsen skal ha funnet sted høsten 3761 før vår tidsregning. Kalenderen er en månedkalender oppdelt i 12 måneder à 29 eller 30 dager, opprinnelig basert på observasjon av nymånens tilsynekomst. I 358 e.Kr. innførte rabbi Hillel II en systematisert kalender basert på astronomiske observasjoner. Året har ca. 354 dager, for at helligdagene skal falle i riktig årstid føyes det til en skuddårsmåned om våren, 7 ganger i hver 19-årsperiode. Årene regnes fra jødisk nyttår, rosh ha-shana, om høsten, men månedene telles fra vårmåneden nissan. Døgnet går fra solnedgang til solnedgang. Søndag er ukens første dag, sabbaten er den sjuende. Flere jødiske sekter har anvendt andre kalenderordninger.

Denne artikkelen er tilgjengelig under en fri lisens. Artikkelen ble sist endret 17.11.2011 (se historikk).

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: kalender. (2012-02-10) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/kalender/den_jødiske_kalender

Fagansvarlig for Jødedom (Religion og livssyn)

Bente Groth

Bente Groth (f. 1939) er religionshistoriker fra Universitetet i Oslo og har også studert jødedom og jødisk historie i Tel Aviv. Hennes spesialområde er Midtøstens religioner og jødedom. Hun har undervist i religionshistorie ved Universitetet i Oslo i mange år, og driver en utstrakt foredrags- og konsulentvirksomhet med oppdrag fra bl.a. universiteter, skoler og forlag. Hun har vært medforfatter i Levende Religioner(1997), Cappelens Religionsleksikon(2002), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradi ...