toårig kulturplante i korsblomstfamilien med glatte, blåduggede blad. Rotvekst som brukes til mat og fôr.
Oppstod på 1600-tallet ved artskrysning innen slekten Brassica. Den nåværende typen med gult kjøtt er muligens bare ca. 150 år gammel. «Roten» er for størstedelen dannet av de nedre stengeldeler. Nedre del er gulaktig, øvre del gulgrønn, grønn, blåfiolett eller blå. Fargevariasjonen gir et godt kjennemerke på sortene (også kalt sorts-grupper). Bladene sitter på et felles bladfeste (hals). Fremmedbefrukter, krysses lett med nepe og med ugresset åkerkål, men trolig ikke med kål. Uønsket krysning hindres ved god avstand til blomstrende felt av annen sort eller krysningsfør art, og ved luking.
Kålrot brukes rå i råkost og salat, kokt, særlig i stuing eller stappe, gratinert eller wokstekt. Kålrot inneholder ca. 36 mg vitamin C, 278 mg kalium, 2,7 g kostfiber, 89 % vann, 0,1 g fett og 130 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Som fôr brukes kålrot mest til melkekyr. Kålrot har lang veksttid, og røttene kan lagres ute, i haug dekket med halm og plastfolie. Bladene, som utgjør omtrent 1/3 av totalavlingen, gir også et verdifullt fôr. De har omtrent samme tørrstoffinnhold som røttene, men litt mer protein og trevler. De kan lett ensileres.