Rettsvitenskap er den vitenskapelige behandling av lov og rett. Sentral betydning i rettsvitenskapen har studiet av lover med lovforarbeider, og dommer og andre rettsavgjørelser, i Norge særlig av Høyesterett.
Kjernen i rettsvitenskapen er systematiske studier av nåtidens rett med beskrivelse og analyse av de regler som gjelder og blir anvendt av domstolene, av begrunnelsen for reglene og av sammenhenger og ulikheter, eventuelt motsetninger, i rettssystemet. Rettsvitenskapen omfatter også studiet av tidligere tiders rett (rettshistorie) og av internasjonal rett.
Den rettsvitenskapelige fremstilling kan være deskriptiv (dogmatisk) ved at den angir de løsninger som domstolene må antas å ville legge til grunn. Men ofte går den rettsvitenskapelige forfatter lenger ved at hen oppstiller begrunnede løsningsforslag og anbefalinger der løsningen på et spørsmål er usikker. Det hører også til rettsvitenskapen å underkaste regelverket en kritisk analyse som kan munne ut i reformforslag. Se i denne forbindelse de lege lata og de lege ferenda.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.