Juleroser
Juleroser fra 1891, omslag av Carl Thomsen
Juleroser
julehefte
Fiinbeck og Fia, julehefte fra 1932
julehefte
Julehefte
Under sent 1800-tall ble det alt vanligere å gi ut julehefter. Ved Juletid ble utgitt i 1942.
Julehefte

Julehefter er spesielle publikasjoner utgitt hver jul, opprinnelig uavhengig av de vanlige ukebladene. Nå er juleheftene hovedsakelig tegneseriehefter. Også i Danmark, Sverige og Storbritannia er det tradisjon for å gi ut tegneseriehefter til jul.

Det første norske juleheftet, Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere, utkom i Drammen i 1817. Det første juleheftet for barn kom 1845 og hadde tittelen Julegaven for barnlige sind.

I 1880-årene kom de første «moderne» juleheftene, som i motsetning til de tidligste hadde fint utstyr, flere bilder, og ikke bare religiøst, men også folkeopplysende og nasjonalromantisk innhold, med nisser, juletrær, gaver til barna og så videre. De norske juleheftene på slutten av 1800-tallet var inspirert av tilsvarende danske, særlig Juleroser utgitt av Ernst Bojesen i København fra 1881, dette var igjen inspirert av et fransk, som het Paris-Mucie. Disse bladene hadde litterære bidrag og illustrasjoner av kjente kunstnere. Også mange norske bidro til Juleroser. Det første norske bladet av denne typen, Juleaften, kom ut 1883.

Knoll og Tott ankommer Norge

Vangsgutane
Det sjette Vangsgutane-juleheftet, fra 1948
Vangsgutane

Juleheftenes første gullalder var første halvdel av 1900-tallet. Da utkom blader med titler som Jul i Norge, Jul og det nynorske Joletre. Også de periodiske bladene begynte etter hvert med egne julenumre, gjerne med ekstra påkostet utstyr. Etter hvert kom også lokale hefter og hefter for diverse yrkesgrupper som Jul i Trøndelag, Jul i Finnmark, Fiskarens Jul, Bondens Jul og Husmorens Jul. Denne typen julehefter er nå omtrent helt forsvunnet.

I årene før og under første verdenskrig kom de første rene tegneseriejuleheftene. Knold og Tot i Skole ble utgitt i 1911, men var strengt tatt ikke et julehefte, så ofte regnes Knold og Tots overmand Mester Graa (1914) som det første.

Siden kom flere nye norske tegneserier som julehefter. Skomaker Bekk og tvillingene hans (1918) av Jan Lunde var en norsk krysning av Knoll og Tott og Fiinbeck og Fia. Nils og Blåmann (1927) av Ivar Mauritz-Hansen var en tidlig spenningsserie i fotsporene til Tarzan og Buck Rogers, mens Stomperud (1937) var en gradvis fornorskning av svenske 91:an Karlsson.

Deretter kom de nynorske seriene for fullt: Smørbukk (1938), Vangsgutane (1940), Ingeniør Knut Berg på eventyr (1941) og Tuss og Troll (1944). I boken Ingen jul uten juleheftene (2004) slås det fast at juleheftene ble et verktøy i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen i 1905, og senere også i målkampen.

Amerikansk kulturinvasjon

Fant
Det første Fant-juleheftet, utgitt i 1967
Fant

Før og under andre verdenskrig passerte antallet julehefter aldri ti titler i året. Etter krigen fikk norske tegneserier konkurranse fra internasjonale serier, hovedsakelig fra USA og Europa, men for juleheftene var det i hovedsak snakk om norske tegneserier, som Peik, Soldat 47 og Bamsemann. I toppåret 1958 var 14 av de 18 juleheftene norskproduserte. Dette antallet hefter ble ikke tangert før i 1970, og igjen i 1982.

Fra 1950 til 1983 ble det bare lansert ett eneste norsk julehefte som har overlevd: Jens von Bustenskjold (1972). Det var riktignok fylt med gamle serier, for tegner Anders Bjørgaard la ned pennen i 1962.

Fra 1960-årene tok de amerikanske avisseriene et sterkere grep om juletradisjonene, og det var bare unntaksvis tegneseriene faktisk handlet om jul: Blondie (1946, ett enkeltnummer i 1941), Tarzan (1947), Snurre Sprett (1966), Fant (1967), Donald Duck & Co (1968), Snøfte Smith (1970), Billy (1970), Hårek (1975), Pusur (1984), Skipper'n (1986), Kapteinens jul (1987), Tom & Jerry (1987), Ole Brumm (1989) og Tommy og Tigern (1996).

Den andre gullalderen

Pondus
Siden 2008 har Pondus vært Norges mest populære julehefte, her fra 2013.

I 1983 ble et nytt norsk julehefte lansert, Truls og Trine av Arild Midthun, Terje Nordberg og Dag E. Kolstad, men det var først med suksessen til Frode Øverlis Pondus den andre gullalderen for norske julehefter ble innledet. Etter at det første juleheftet med Pondus ble en suksess i 1999, fulgte Nemi (2000), Kollektivet (2002), Eon (2004), M (2005) og Lunch (2013). I 2005 ble Pondus-juleheftet trykt i 140 000 eksemplarer, bare forbigått av Knoll og Tott med 160 000 i opplag. I 2008 ble Knoll og Tott passert av Pondus i opplag.

Siden 2010 har Arild Midthun tegnet et årlig Donald Duck-julehefte, laget i samarbeid med Tormod Løkling og Knut Nærum. Tidsreisetyven (2021) ble i tillegg utgitt på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

I 2011 ble det satt rekord for antall julehefter, med 61 titler, men etter at Schibsted trappet ned og Egmont Kids Media nærmest ble enerådende på markedet, har tilbudet stabilisert seg på rundt 40 titler, der rundt halvparten er norske serier. I 2014 var 42 prosent av Egmonts julehefter norskproduserte, og de tre største var Pondus, Knoll og Tott og Stomperud, med et opplag mellom 160 000 og 190 000 eksemplarer.

Litterært comeback

I 2015 ble det litterære juleheftet Juleroser (Det Norske Samlaget), først utgitt i 1881, blant de ti mestselgende juleheftene med et opplag på 40 000, med Herborg Kråkevik som redaktør og med tekster av Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth. Suksessen med Juleroser førte til en oppblomstring av lignende satsninger alt året etter, som Julefortellinger (Gyldendal), Julekrim (Egmont) og Hellig jul (Egmont). Kråkevik fulgte opp med Barnas juleroser, som julehefte fra 2018 og som barneplate i 2021, da det også ble gjennomført en Juleroser-turné med konserter.

I 2017 valgte Egmont å lansere årets nye Asterix-album som del av julehefteutvalget, noe som gjentok seg i 2019 og 2021. I 2018 ble Donalds glade jul en overraskende suksess, et hefte med norske humorserier med president Donald Trump i hovedrollen, i ånden etter Pyton.

I 2019 lanserte Egmont 37 julehefter, 18 av dem norske, og blant nykommerne var ski-historiker Thor Gotaas' Norske skihelter. Nykommeren Strand Forlag lanserte samme år fire julehefter: Pondus, Lunch, Rutetid og Marius Henriksens Storefri, mens Vigmostad & Bjørke ga ut sju julehefter, fra Sølvpilen til Øisteins juleblyant. Se og Hør meldte seg på med Jul på Skaugum, der norske serieskapere som Martin Ernstsen og Anders N. Kvammen ble sluppet løs på den norske kongefamilien.

I 2021 ga Egmont ut 33 julehefter i et totalopplag på 1,3 millioner eksemplarer, deriblant 15 norske. Strand forlag ga ut seks, Vigmostad & Bjørke hadde ti og Gyldendal ga ut to, Nemi og Kollektivet. Blant årets nykommere var Jens K. Styves Dunce, Rampenissen av Iselin Røsjø Evensen og Magne Taraldsen og Skaperhefte av Andreas Hval.

I 2022 ga Egmont ut 30 hefter i et totalopplag på 1,4 millioner eksemplarer, mens Vigmostad & Bjørke og Gyldendal kjørte «same procedure as last year» og Strand økte til «sju sorter». Lina Neidestams Zelda, Juleevangeliet, illustrert av Thierry Capezzone, Idefix, Alle tiders fotball-jul, og det litterære Julenatt var blant nykommerne i bunken. En annen nykommer var Øyvind Lauvdahls oppdatering av den klassiske tegneserien Ingeniør Knut Berg på Fonna forlag, som fortsatte i 2023

Egmonts totalopplag var tilbake på 1,3 millioner i 2023, og blant nykommerne var Illustrerte klassikere og Jeg Donald Duck, modellert etter de såkalte kjempebøkene fra 1970-årene. Øyvind Sagåsen overtok manus på på Aukrusts jul: Flåklypa, Disney-hunden Fant vendte tilbake i sitt første julehefte siden 2003, mens poeten og artisten Trygve Skaug frontet det litterære juleheftet Seine natt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Sverre Olav Lundal

Interessant artikkel, men eg saknar omtale av dei kristne julehefta, som det har vore mange av, og nokre kjem ut enno, som til dømes Frelsesarmeens Krigsropets julenummer. Det kom ut første gongen i 1893.

svarte Guro Djupvik

Hei, Sverre Olav!
Takk for interessant kommentar. Fagansvarlig vil ta stilling til om artikkelen bør endres neste gang det er aktuelt med en revisjon.
Vennlig hilsen Guro Djupvik i redaksjonen

skrev Per Arne Godejord

Hei,

God artikkel, men inneholder en liten faktisk feil. Jeg tolker årstallene bak tegneserienavnene i kapittelet "Amerikansk kulturinvasjon" som at dette skal vise til når første julehefte kom. Hårek har 1981 i parentes, men første Hårek julehefte kom i 1975.

Mvh
Per A. Godejord

svarte Øyvind Holen

Du har rett, jeg har oversett utgivelsene på Allers forlag 1975-1979, kan se ut som 1980 var en Hårek-fri jul. Retter opp, takk

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg