fellesnordisk navn på den store hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv (midtvinter). Da ordet jul også forekommer i andre germanske språk (med et avledet månedsnavn, norrønt ýlir), må det her være tale om en eldgammel fellesgermansk fest. Festen skulle, etter de norrøne kilder, holdes for et godt år, og man skulle ha jule-øl og drikke gudenes minne.
Til julen har det i tidens løp knyttet seg forestillinger av forskjellig opphav. Noen har holdt julen for en fest til ære for solens gjenkomst, men folketroen og de skikker som er knyttet til julen, gir bare svake holdepunkter for en slik antagelse. Snarere synes julen å være forbundet med jordbruket som en fest ved slutten av arbeidsåret, og en rekke kultiske handlinger med vegetasjons-symboler spiller en stor rolle i skikkene.
Enkelte forskere har ment at julebukken hører hit, en bukk som opprinnelig ble slaktet til jul for godt år. Senere er ordet brukt om en person som gikk omkring i julen kledd i en lodden fell og gjerne utstyrt med bukkemaske. Andre har ment at julebukken er en rest av middelalderens kirkelige opptog, hvor den som representerte djevelen, var forsynt med hornmaske. Det er sannsynlig at sørligere maskeskikker tidlig har vært kjent og brukt i Norden. Julesvein var et annet navn på forkledde omvandrende personer, men dette ordet kunne også brukes om halmfigurer og om en gruppe av skremselsvettene som var på ferde ved juletider.
I det hele er fruktbarhetsfortolkningene blitt noe redusert i senere forskning, enda fruktbarhetsriter sikkert har spilt en viss rolle. Det er riktignok tvilsomt om julegrisen kan føres tilbake til Frøys offer (en galte), men forestillingene er klarere når det gjelder julekake (julebrød). En slik kake eller et brød ble gjemt i kornkisten. Under pløyingen om våren ble den delt mellom onnefolket og hesten, og noe ble blandet i frøkornet.
Julen var den tid da de overnaturlige vesener på grunn av mørket hadde friere spillerom enn ellers. Da søkte de døde tilbake til sitt hjem på Jorden, da måtte man ved tjærekors over døren og på øltønner verge seg mot det ridende følge som farer gjennom luften og kalles oskorei eller julerei.
Etter innføringen av kristendommen i Norden ble julen en fest til minne om Kristi fødsel. Det varte temmelig lenge før kirken innførte denne minnefesten, og da Jesu fødselsdag er ukjent, ble julen i begynnelsen feiret til forskjellige tider, bl.a. 6. januar. Først omkring midten av 300-tallet ble 25. desember den vanlige festdag i Roma; før var dette festdag for solguden (Sol Invictus). Julen regnes i Norge å vare til 13. januar (20. dag jul).
Flere av de mest populære juleskikkene er av forholdsvis sen dato, f.eks. juletreet. Julenissen dukker først opp på 1800-tallet og har sitt opphav i en mistydning av bilder av den hvitskjeggete St. Nikolaus; helgenen ble oppfattet som en nisse (tomte).