Jordskred, bruddkant
Skredarr etter et jordskred langs en bekk i Uskedalens dalside, Kvinnherad kommune. Skredet ble sannsynligvis utløst på grunn av erosjon langs bekkeløpet under flom. Når jordskred raser ned i et bekkeløp på denne måten kan skredet utvikle seg til et flomskred.
Jordskred, bruddkant
Lisens: CC BY SA 3.0
Jordskred har veltet trær

Et jordskred i Uskedalen, Kvinnherad kommune, har veltet en rekke bjørketrær og etterlatt seg et tydelig skredarr i dalsiden.

Jordskred har veltet trær
Lisens: CC BY SA 3.0
Jordskred
Jordskred i Gudbrandsdalen i juni 2011. En rekke jordskred ble utløst av kraftig nedbør i kombinasjon med smeltevann fra fjellet.
Jordskred
Av /NTB scanpix.

Jordskred er en type løsmasseskred som består av usorterte masser. Det skiller seg fra flomskred ved at løsmassene sklir, faller og ruller, fremfor å flyte eller strømme.

Ved jordskred skjer utglidninger som fører til at sedimenter, organisk jord, vegetasjon og vann raser ut, slik at det dannes tydelige skredarr i løsmassedekket.

Årsaker

Jordskred utløses vanligvis som et resultat av at løsmassene blir vannmettet, noe som fører til økt poretrykk. Vannet reduserer skråningsstabiliteten ved at vekten økes, samtidig som friksjonen til underlaget og kohesjon i løsmassedekket reduseres. Poretrykket øker når vann tilføres sedimentene raskere enn de drenerer ut. Skredene skjer derfor oftest i forbindelse med kraftig nedbør, gjerne i kombinasjon med snøsmelting. Jordskred er derfor mest vanlig i forbindelse med ekstremnedbør om høsten, eller i forbindelse med snøsmelting om våren i kombinasjon med tele i løsmassedekket. Telen er impermeabel og forhindrer drenering av vann. Dette fører til at de overliggende løsmassene blir mettet av vann, samtidig som at telen fungerer som et glideplan.

I tillegg til å gli på grunn av hurtig redusert skråningsstabilitet, kan jordskred utløses i et punkt som et resultat av steinsprang, for så å rive med seg løsmasser i en stadig bredere sone langs skråningen. Jordskred kan også utløses langs flomstore elver og bekker, som et resultat av undergraving ved fluvial erosjon. Dersom jordskredet får tilført nok vann eller raser ut i en bekk eller en elv, kan skredet utvikle seg til et flomskred.

Jordskjelv kan også være en utløsende faktor, både fordi rystelsene kan sette løsmasser i bevegelse, og fordi de kan gjøre løsmassene mer flytende.

Spor i terrenget

Jordskred etterlater tydelige skredarr i løsmassedekket, med en tydelig bruddkant som markerer skredets løsneområde. I dalsider kan ferske skredhendelser være tydelig ved at trær og annen vegetasjon er revet bort langs skredbanen.

Sammenlignet med flomskred er vanninnholdet i jordskred relativt lavt. Dette fører til at skredmassene ikke kanaliseres på samme måte, men i større grad beveger seg uavhengig av topografien langs skredbanen. Mindre vanninnhold fører også til at jordskredavsetningene fremstår som kaotiske ansamlinger av usorterte løsmasser i utløpssonen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • NGI (2014) Skred – skredfare og sikringstiltak: Praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper. Universitetsforlaget.
  • Furseth, Astor (2006) Skredulykker i Norge: En historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet oss de siste 500 år. Tun Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg