mørk jordhumle – Store norske leksikon

Mørk jordhumle er en art av insekter i slekten humler, som kjennetegnes av stripete behåring i sort, hvitt, og oransje eller gulaktig. Mørk jordhumle er blant de mest tallrike humleartene i Europa.

Faktaboks

Også kjent som: og stor jordhumle
Vitenskapelig navn: Bombus terrestris
Beskrevet av: (Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge: LC – Livskraftig

I Norge ble den først observert på 1950-tallet og er i dag en av de vanligste humlene i bynære strøk. På slutten av 1980-tallet startet den første oppdretten av mørk jordhumle til bruk i pollinering av tomater og andre nyttevekster. I dag regnes mørk jordhumle som hjemmehørende i fylkene på Østlandet, og som regionalt fremmed i fylkene fra Rogaland og langs kysten mot Troms. I fylkene der den regnes som regionalt fremmed (se Fremmedartslista) vurderes den til å ha stort potensiale for invadering og høy økologisk effekt.

Beskrivelse

Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene. Arbeiderne (hunner) varierer mye i størrelse og kan være fra 10–17 mm, dronningen som regel 20–22 mm. De har en kort tunge på 4,5–6,5 mm. Dronningene er tett behåret.

Forkroppen har et mørkegult/oransje kragebånd, mellomkroppen er svart og bakkroppen svart med et gult belte, og en hvit, skittenhvit eller beige bakdel. Bakkroppens farge har gitt den sitt engelske navn, buff-tailed bumble-bee. Arbeidere og droner (hanner) likner dronningen, men er mindre av størrelse og ikke like behåret. Dronene har mørkt ansiktshår.

Forvekslingsarter

Kragebåndet hos mørk jordhumle er mørkegult eller oransje, og kan brukes til å skille dem fra andre arter.

Dronninger av lys jordhumle (venstre) og mørk jordhumle (høyre)

Av Arnstein Staverløkk/Artsdatabanken/NINA.

Lisens:

Mørk jordhumle kan forveksles med andre arter av jordhumle, dette gjelder spesielt for arbeidere av jordhumlene. Dronningen av mørk jordhumle kan skilles på stussen som er skittenhvit til beige og ikke helt hvit, og på kragebåndet som er mørkt gulaktig og varierer i bredde eller kan mangle helt. Arbeidere er ofte umulig å skille med sikkerhet, men kan skilles på broddslira (muskelfeste for stikkebrodd hos flere sosiale insekter). Droner skilles fra lys jordhumle ved at mørk jordhumle har mørk ansiktsbehåring.

Det er kan være vanskelig å skille mørk jordhumle fra kilejordhumle og kragejordhumle uten å bruke DNA-strekkoding.

Levevis og reproduksjon

Mørke jordhumler er ekte samfunnsdannende eller sosiale insekter. De har bol under jorden og danner store kolonier, gjerne på flere hundre individer. Som hos flere andre sosiale bier har den mørke jordhumla et kastesystem, der kun dronningen kan legge befruktede egg. Dronningen og arbeiderne (hunnene) er diploide og utvikles fra befruktede egg, mens hannene er haploide og kommer fra ubefruktede egg. Noen arbeidere samler pollen og nektar, mens andre tar seg av larve og yngel-pleie.

Den mørke jordhumla har en lang sesong. I Norge er mørk jordhumle blant de første humleartene som sees på våren og blant de siste om høsten. Dronningene kan sees fra mars til november, mens nye arbeidere blir født jevnlig gjennom året og kan observeres fra april til oktober. Hannene sees på sensommeren og fram til høsten (juni til oktober).

Se mer om levevis og reproduksjon hos humler

Den mørke jordhumla kan tilbakelegge store strekninger på jakt etter pollen og nektar (1–4 km). Mørk jordhumle er generalist, det vil si at den besøker en stor variasjon av plantearter med blomster. Grunnet sin korte tunge foretrekker de åpne, tusenfrydliknende blomster. Mørk jordhumle er også kjent for «nektar-robbing»: Der kronrøret til blomsten, som har nektar i bunnen, er for lang for humlas korte tunge, biter humla hull på nederste del og får dermed tilgang på nektaren. Dette er ikke til nytte for blomsten da humla ikke kommer nær de reproduktive blomsterorganene.

Utbredelse

Mørk jordhumle er opprinnelig fra den tempererte delen av Eurasia, men har utvidet sitt leveområde og kan finnes i store deler av Europa, Asia, Amerika, Oseania og Afrika.

Oppdrett og spredning

Mørk jordhumle fortrenger gjerne lokale humlearter der den spres. Den har blitt bragt mange steder i verden fordi den er nyttig for pollinering.

Mørk jordhumle, hode

Av Sam Droege/USGS Bee Inventory and Monitoring Lab.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

På 1980-tallet ble humleoppdrett kommersialisert og mørk jordhumle ble avlet og eksportert til bruk i drivhus. Importland inkluderer Mexico, Tunisia, Israel og Russland. Den er videre introdusert i Japan, Australia, Tasmania, New Zealand, Chile og andre land. Grunnet blant annet rømming fra drivhus og høy tilpasningsevne har mørk jordhumle etablert populasjoner i områder langt utover sitt naturlige habitat.

Norge

I Norge ble det første individet observert i 1958 i Østfold av Astrid Løken, og kom antageligvis til Norge via naturlig innvandring. Den mørke jordhumla har blitt avlet i Norge fra midten av 1990-tallet, og med unntak av en periode på 2010-tallet har det vært ulovlig å importere humler til Norge. Unntaket er om vinteren, da det er lov å importere humler fordi risikoen for rømning fra drivhus er liten. I dag er mørk jordhumle en av de vanligste humleartene i Trøndelag og Sør-Norge, og den er spesielt tallrik i nærheten av bebodde områder.

Den mørke jordhumla kan hovedsakelig observeres i åkre, enger og hager.

Regionalt fremmed art

Mørk jordhumle er i Norge og flere andre land vurdert som til å være en art med høyt invasjonspotensiale og høy økologisk risiko. Noen av grunnene til denne klassifiseringen er at mørk jordhumle oppfyller disse kriteriene:

Høyt spredningspotensiale: Etter introduksjon kan den mørke jordhumla spre og etablere seg raskt over store avstander.
Konkurranse: Ved å være en av de tidligste artene om våren finner mørk jordhumle de første bolplassene. Mørk jordhumle er også mer villig enn andre arter til å innta kunstige bol slik at den ikke er like utsatt habitatødeleggelse som andre humlearter. Mørk jordhumle er stor av størrelse og produserer flere arbeidere og den kan fly lange distanser. Videre tilpasser den seg ulike klima og habitater, er generalist og har få naturlige fiender.
Genetisk introgresjon (genetisk "forurensing"): En underart av mørk jordhumle, B. terrestris dalamatinus, kan true den genetiske variasjonen dersom den krysser med lokale arter.
Overføring av sykdom: I flere land er det påvist overføring av patogener mellom importhumler og lokale arter.
Økologisk effekt: Mørk jordhumle kan ha negativ effekt på truede arter eller nøkkelarter. Alle humlene i Norge kan regnes som nøkkelarter fordi de påvirker andre arter gjennom pollinering.

Systematikk

Nivå	Norsk navn	Vitenskapelig navn
Rike	Dyreriket	Animalia
Rekke	Leddyr	Arthropoda
Klasse	Insekter	Insecta
Orden	Årevinger	Hymenoptera
Familie	Langtungebier	Apidae
Slekt	Humler	Bombus
Art	Mørk jordhumle	Bombus terrestris

Andre jordhumler er: lys jordhumle, kragejordhumle, kilejordhumle og taigahumle.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Gjershaug, J. O. & Ødegaard, F. 2012. Risk assessment of the impact on biodiversity from import of Bombus terrestris to Norway. – NINA Report 895. 42 pp.
Dafni, A., Goka, K., Kevan, P. 2010. : Bombus terrestris, pollinator, invasive and pest: An assessment of problems associated with its widespread introductions for commercial purposes. Applied Enomology and Zoology 45(1):101-113
Dave Goulson, Impacts of non-native bumblebees in Western Europe and North America, Applied Entomology and Zoology, 2010, Volume 45, Issue 1, Pages 7-12, Released March 18, 2010, Online ISSN 1347-605X, Print ISSN 0003-6862, https://doi.org/10.1303/aez.2010.7

Faktaboks

mørk jordhumle

Bombus terrestris

Artsdatabanken-ID: 119764
GBIF-ID: 1340503

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bombus s. str.

Julie Sørlie Paus-Knudsen

Stipendiat, Universitetet i Oslo