Jordfellesskap er sameie i jordbruksforhold. Egentlig betyr ordet bare jordsameie (fullkomment jordfellesskap), men i alminnelighet regnes også andre typer av innviklede eiendomsforhold å omfattes av begrepet (ufullkomment jordfellesskap). De sistnevnte eiendomsforholdene forutsetter imidlertid ikke noe fellesskap i eierforholdet.

Faktaboks

Også kjent som

Jordsameie

Jordskifteloven (2013), som trådte i kraft 1. januar 2016, regulerer «utenelege eigedomstilhøve» i § 3-2:

«Jordskifteretten kan halde jordskifte (…) dersom minst éin eigedom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva. Det same gjeld dersom det er grunn til å rekne med at minst éin eigedom eller bruksrett vil bli vanskeleg å bruke på tenleg måte som følgje av eit offentleg eller privat tiltak.»

Jordskiftelovens bestemmelse omfatter både jordfellesskap og innviklede eiendomsforhold («utenelege eigedomshøve»). Om oppløsning eller ordning av jordfellesskap, se jordskifte.

Jordsameie

Vanlig tingssameie, for eksempel at flere eier en eiendom sammen, kommer ikke inn under begrepet jordfellesskap. For at det skal foreligge jordfellesskap, må hver loddeier ha sin særskilte eiendom (bruk), og til denne ligger så en ideell anpart i et sameieområde, det vil si at anparten ikke er bundet til noe bestemt areal innen sameiet. Andelens størrelse bestemmes i forhold til brukenes skyld, eventuelt etter annet forholdstall. Per 1.12.2021 var 867 jordsameier registrert i matrikkelen.

Bruken i sameiet kan være ordnet på forskjellig måte. Det alminneligste er samtidig (hopeteig, hopslått, hophausting) eller vekselvis benyttelse (årbytte, omgangsteig, bytesteig eller lignende). Bruken kan også være ordnet slik at de enkelte sameiere har særretter, men for øvrig benyttes sameiet i fellesskap.

Spaltingen i særretter kan være meget omfattende; én har for eksempel retten til løvtrærne, en annen grantrærne, en tredje furutrærne, en fjerde beitet og så videre.

«Utenelege eigedomshøve»

Herunder hører teigblanding, der eiendommene ikke har sin jord samlet, men de forskjellige brukene har sine teiger blandet om hverandre. Uttrykket omfatter også det tilfelle at bruket nok har sin jord sammenhengende, men jordstykket ligger slik til andre bruk at utnyttelsen er vanskelig.

Historikk

I mange land antas det at jordfellesskap har vært den opprinnelige formen for eiendomsrett til jorden. Dette henger sammen med overgangen fra nomadestadiet til bondesamfunn. Etter hvert som spørsmålet om eiendomsretten til jorden ble aktuelt, var det stammen (ætten) som ble betraktet som eier.

Jordfellesskap ble lenge ansett som en vesentlig hindring for utviklingen i jord- og skogbruk. Allerede Gulatingsloven og Frostatingsloven hadde regler for jordskifte og odelsskifte. Det vesentligste av jordfellesskap i innmarken i Norge er nå oppløst, mens det i utmarken fremdeles er store strekninger som ligger i jordfellesskap. I flere herreder på Vestlandet er det skiftet opptil ca. 95 prosent av innmarken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg