planteslekt i rosefamilien. Urter med trekoblede, rosettstilte blad, krypende, overjordiske utløpere og hvite blomster med mange pollenbærere og fruktemner. I hver blomst dannes mange smånøtter. De sitter på en oppsvulmet og saftig blomsterbunn som utgjør det spiselige i jordbæret. 15 arter hvorav 2 er opprinnelig viltvoksende i Norge: markjordbær, F. vesca, og nakkebær, F. viridis. Moskusjordbær, F. muricata, ble tidligere dyrket og finnes forvillet mange steder.
Hagejordbær
F.xananassa, er felles navn for mange kulturformer som er oppstått ved krysning mellom utenlandske arter; kan dyrkes over nesten hele Norge og på all slags jord, men plantene er ikke særlig hardføre. De viktigste sortene er 'Jonsok', 'Glima', 'Zefyr' og 'Honeoye' som modner tidlig, og 'Senga Sengana', 'Korona' og 'Bounty' som modner litt senere. Eksempler på sorter som importeres er 'El Santa' og 'Selva' fra bl.a. Spania og Belgia, og 'Marmolada', 'Camarosa' og 'Miranda' fra Italia. Hagejordbær inneholder ca. 69 mg vitamin C, 197 mg kalium, 88 % vann og 165 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.
Månedsjordbær
F. vescavar.semperflorens, er gruppenavn for småfruktede, velsmakende sorter. Formeres ved frø. Dyrkes i hager, bl.a. som kantplanter. Blomstrer og setter frukt utover hele sommeren.
Jordbær ble brukt i folkemedisinen som middel mot frostknuter og nevnes i eldre legebøker som innvendig råd mot steinsmerter. Utpresset saft av markjordbær ble brukt sammen med salt på gamle sår.