jiddisk, språk som hører til den germanske språkgruppen, et av hovedspråkene for jødene ved siden av hebraisk, ladino og judeo-arabisk. Jiddisch er et blandingsspråk utviklet fra middelhøytyske dialekter, men med mange hebraiske elementer. Dessuten har slavisk spilt en viss rolle. Jiddisch skrives med hebraisk skrift.
Jiddisch oppstod i middelalderen i to hoveddialekter: en vestlig og en østlig. Den vestlige dialekten var den opprinnelige og ble utviklet i Nord-Frankrike, Tyskland, Böhmen, Mähren og Nord-Italia. Den er nå så godt som utdødd. Den østlige dialekten ble utviklet senere på 1200–1500-tallet i Litauen, Polen, Hviterussland, Romania og Ukraina. I Tyskland gikk jødene over til å snakke tysk på 1700-tallet. Det er den østlige dialekten av jiddisch som brukes som litteraturspråk. Den østlige dialekten har tre underdialekter: litauisk, polsk og ukrainsk, også kalt nordøstlig, sentral og sørøstlig. Litteraturspråket bruker hovedsakelig lydsystemet i den litauiske og grammatikken i den polske dialekten. YIVO er språkrådet for jiddisch.
Før den annen verdenskrig ble antall jiddischspråklige anslått til ca. 12 mill. På grunn av jødeutryddelsen under krigen ble antallet kraftig redusert, og etter krigen har også antallet gått jevnt tilbake på grunn av de vanskelige forholdene for jødene i Sovjetunionen. Tallet på jiddischtalende anslås i dag til 2–3 mill., i første rekke i Israel, USA, Canada, Argentina, Sør-Afrika og i det tidligere Sovjetunionen. I 1999 vedtok den svenske riksdagen å gjøre jiddisch til ett av fem offisielle minoritetsspråk i Sverige, hvor det er rundt 4000 jiddischtalende. Jiddisch er derimot ikke offisielt språk i Israel, men det finnes bl.a. jiddischspråklig teater.
Om litteraturen på jiddisch, se jøder (litteratur) og Israel II (litteratur).