jeshiva

På 800-tallet ble det opprettet mange nye jødiske samfunn i Nord-Afrika, og nye jeshivaer ble grunnlagt i Fez i Marokko og Kairouan i Tunis, noe senere også i Spania. På 1000-tallet og 1100-tallet oppsto det også kjente jeshivaer i Aleppo og Damaskus i Syria. Disse hadde mer preg av studiesteder enn av institusjoner som kunne gi bindende svar på religiøse lovspørsmål.

Etter at jødene ble drevet ut fra Spania i 1492, bosatte mange seg i i landene langs Middelhavet. Det ble opprettet nye høyere læresteder i Saloniki i Hellas, i det daværende Konstantinopel (Istanbul), samt i Jerusalem og Zefat (i Galilea). Disse fulgte sefardisk tradisjon og ble rettledende for sefardisk jødedom.

Allerede på 900-tallet finner vi jeshivaer i det nordlige Frankrike. Også disse hadde mer preg av rene studiesteder enn av å være religiøse domstoler. Det dreide seg ofte om mindre læresteder, finansiert av lokalsamfunnet og under ledelse av stedets rabbiner. Her startet utviklingen av den askenasiske jødedommen.

Mest kjent er jeshivaen i Mainz under ledelse av Rabbi Gershom ben Yehuda (cirka 960–1028) som innførte flere kjente endringer i den jødiske loven, blant annet ble flergifte forbudt for askenasiske jødiske menn. På 1100-tallet var det blitt flere læresteder, ikke minst som et resultat av den jødiske læreren og rabbineren Rashi (1040–1105) og hans elever og etterkommere. De franske jeshivaene ble stengt da jødene ble utvist fra Frankrike i 1306. Da de jødiske samfunnene i Rhinland ble ødelagt som en følge av svartedauden på 1300-tallet, ble jødene etter hvert utvist fra flere tyske byer, og jødenes liv ble svært vanskelig også her. Likevel oppsto det på 1500-tallet en type mindre lokale jeshivaer (jeshivat ha-kahal), der studiene ble finansiert av de lokale jødiske myndighetene.

Jødeforfølgelsene i Vest-Europa førte til at mange jøder måtte forlate sine hjemland, og allerede på 1200-tallet fikk de første jødene opphold i Polen. De fikk utstrakt autonomi og tillatelse til å opprette synagoger, skoler, rituelle bad (mikve) og gravplasser. Utover på 1300-tallet kom det stadig flere. Allerede på på 1400-tallet ble det opprettet kjente jødiske læresteder i Øst-Europa, som i Prag (Praha) i Tsjekkia og Kraków i det nåværende Polen. Fra 1500-tallet ble Øst-Europa sentrum for jødiske studier. Unge menn som ville bli dommere eller rabbinere oppsøkte jeshivaene der de levde nærmest i sin egen verden, adskilt fra det vanlige livets problemer. Studiene ga stor sosial status og jeshivastudentene var ettertraktede ekteskapspartnere. Fra 1600-tallet førte pogromer og vanskelige tider til at de jødiske lærestedene fikk mindre betydning. På 1700-tallet ble hasidismen en utfordrer til tradisjonelle jeshivastudier. Hasidiske jeshivaer tok bare imot hasidiske studenter.

Den første nye store og kjente jeshivaen, Etz Chaim (Livets tre) jeshiva ble opprettet i Volozhin i Det russiske imperiet i 1803. Utover på 1800-tallet oppsto det flere slike læresteder (blant annet i det nåværende Bratislava). Hovedvekten ble lagt på en systematisk tilnærming til Talmud og dens juridiske prinsipper. Disse jeshivaene ble oppsøkt av studenter fra hele den askenasiske verden.

På 1800-tallet oppsto det en ny bevegelse ved de rabbinske akademiene i de litauiske og belarusiske (hviterussiske) delene av Det russiske imperiet. Den fikk betegnelsen musar, og var opptatt av viktigheten av å utvikle jødisk etikk på bakgrunn av jødisk religiøs lov, halakha. Det ble også viktig å utvikle studentenes personlighet. Her ble det derfor også studert andre tekster enn de tradisjonelle religiøse skriftene, noe som var et brudd på tradisjonen. Denne retningen har fremdeles innflytelse i mange ikke-hasidiske jeshivaer i dag.

I Frankfurt utviklet rabbineren Samson Raphael Hirsch (1808–1888) et prinsipp som kalles Tora im derekh Eretz (Tora med landets skikk), den retningen som kalles nyortodoksien. Ifølge dette prinsippet skulle religionen være en privatsak, noe som innebar at jøder skulle kunne leve et liv i henhold til tradisjonen, samtidig som de kunne delta i storsamfunnet. Dette prinsippet preger svært mange ortodokse jødiske samfunn i dag.

Like før andre verdenskrig ble det også grunnlag en kjent jeshiva i Lublin i Polen. Bygningen ble sterkt skadet av nazistene, deretter overtatt av andre brukere, men ble overlatt til det jødiske samfunnet i 2007. Ingen av jeshivaene i Øst- og Sentral- Europa overlevde andre verdenskrig og Holocaust, men tradisjonen fortsatte å leve videre.

I staten Israel studerer nå rundt 120 000 unge menn full tid i en jeshiva. Av disse er rundt 80 000 i ortodokse og ultraortodokse jeshivaer. Det finnes tre hovedretninger av slike: litauiske jeshivaer som viderefører tradisjonen fra Volozin, ulike hasidiske jeshivaer og nasjonalreligiøse (sionistiske) jeshivaer som Merkaz Ha-Rav i Jerusalem. I tillegg finnes institusjoner for sefardiske jøder, som Porat Yosef Yeshiva.

Jeshivastudenter i Israel har tradisjonelt vært fritatt fra å avtjene militærtjeneste. Dette ble i sin tid begrunnet med at hele den østeuropeiske jødiske verdens læresteder var borte, og man fryktet at en hel tradisjon ville gå tapt. Den gang dreide det seg om rundt 400 personer, men i dag er dette blitt et problem. Det er derfor også opprettet jeshivaer der studentene kan kombinere tradisjonelle jødiske studier med militærtjeneste. Flere ganger har motstandere av ordningen forsøkt å få igjennom en lov som ville tvinge jeshivaene til å sende et visst antall studenter til det militære eller til siviltjeneste, men loven er aldri blitt vedtatt.

Moderne ortodokse institusjoner som Pardes-instituttet i Jerusalem har et stort utvalg studieprogrammer der både menn og kvinner kan lære om jødisk lov, tradisjon og kultur.

De ikke-ortodokse jødiske retningene (konservativ jødedom, reformjødedom og rekonstruksjonisme) har også høyere læresteder for jødiske studier og utdannelse til rabbiner. Disse jeshivaene kalles oftest seminarer, colleger eller akademier. Alle disse retningene utdanner nå også kvinner. I tillegg til Talmud og Tora fokuseres det også på filosofi, sosiologi og jødisk historie, samt hvordan holde prekener og hvordan utføre praktisk arbeid i en menighet. Andre muliggjør en kombinasjon av omfattende jødiske studier og en moderne universitetsutdannelse.

Konservativ jødedoms viktigste lærested er Jewish Theological Seminary i New York, som ble grunnlagt allerede i 1886. Fra 1983 utdannes her også kvinner til rabbinere og kantorer. Reformbevegelsens viktigste lærested er Hebrew Union College i Cincinnati, som ble opprettet i 1975. Også her utdannes nå kvinner på lik linje med menn. Rekonstruksjonismen viktigste lærested ligger i Pensylvania og kalles Reconstructionist Rabinical College. Også ikke-religiøse retninger som humanistisk jødedom utdanner egne rabbinere.