Jødeforfølgelsene i Vest-Europa førte til at mange jøder måtte forlate sine hjemland, og allerede på 1200-tallet fikk de første jødene opphold i Polen. De fikk utstrakt autonomi og tillatelse til å opprette synagoger, skoler, rituelle bad (mikve) og gravplasser. Utover på 1300-tallet kom det stadig flere. Allerede på på 1400-tallet ble det opprettet kjente jødiske læresteder i Øst-Europa, som i Prag (Praha) i Tsjekkia og Kraków i det nåværende Polen. Fra 1500-tallet ble Øst-Europa sentrum for jødiske studier. Unge menn som ville bli dommere eller rabbinere oppsøkte jeshivaene der de levde nærmest i sin egen verden, adskilt fra det vanlige livets problemer. Studiene ga stor sosial status og jeshivastudentene var ettertraktede ekteskapspartnere. Fra 1600-tallet førte pogromer og vanskelige tider til at de jødiske lærestedene fikk mindre betydning. På 1700-tallet ble hasidismen en utfordrer til tradisjonelle jeshivastudier. Hasidiske jeshivaer tok bare imot hasidiske studenter.
Den første nye store og kjente jeshivaen, Etz Chaim (Livets tre) jeshiva ble opprettet i Volozhin i Det russiske imperiet i 1803. Utover på 1800-tallet oppsto det flere slike læresteder (blant annet i det nåværende Bratislava). Hovedvekten ble lagt på en systematisk tilnærming til Talmud og dens juridiske prinsipper. Disse jeshivaene ble oppsøkt av studenter fra hele den askenasiske verden.
På 1800-tallet oppsto det en ny bevegelse ved de rabbinske akademiene i de litauiske og belarusiske (hviterussiske) delene av Det russiske imperiet. Den fikk betegnelsen musar, og var opptatt av viktigheten av å utvikle jødisk etikk på bakgrunn av jødisk religiøs lov, halakha. Det ble også viktig å utvikle studentenes personlighet. Her ble det derfor også studert andre tekster enn de tradisjonelle religiøse skriftene, noe som var et brudd på tradisjonen. Denne retningen har fremdeles innflytelse i mange ikke-hasidiske jeshivaer i dag.
I Frankfurt utviklet rabbineren Samson Raphael Hirsch (1808–1888) et prinsipp som kalles Tora im derekh Eretz (Tora med landets skikk), den retningen som kalles nyortodoksien. Ifølge dette prinsippet skulle religionen være en privatsak, noe som innebar at jøder skulle kunne leve et liv i henhold til tradisjonen, samtidig som de kunne delta i storsamfunnet. Dette prinsippet preger svært mange ortodokse jødiske samfunn i dag.
Like før andre verdenskrig ble det også grunnlag en kjent jeshiva i Lublin i Polen. Bygningen ble sterkt skadet av nazistene, deretter overtatt av andre brukere, men ble overlatt til det jødiske samfunnet i 2007. Ingen av jeshivaene i Øst- og Sentral- Europa overlevde andre verdenskrig og Holocaust, men tradisjonen fortsatte å leve videre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.