jerpe

Jerpa er spraglet i grått til gråbrunt (overside) til rødbrunt (underside), buken er hvit, og halen har svart tverrgående endebånd. Begge kjønn har antydning til hodetopp, tydeligst hos hannen som også har svart strupeflekk. Lyden er en karakteristisk fløytelyd som ligger over høregrensen for eldre mennesker.

Jerpa er monogam og paret lever innenfor sitt territorium hele året. Reiret plasseres på bakken, ofte i tett underskog. De 7–12 lyst brungule eggene med rødbrune flekker legges i mai-juni og ruges av hunnen i 24–25 dager. Ungene, som passes av hunnen, blir flygedyktige allerede etter 2 uker. Kullet holder sammen til godt utpå høsten.

Jerpa er standfugl som er utbredt fra Norge i vest til Stillehavet, med nokså nordlig utbredelse. I Norge er jerpa vanligst på Østlandet og i Trøndelag. Enkelte systematikere utskiller finlandsjerpa, som blant annet lever i Pasvik, som egen underart. Især hannen er ensfarget lys askegrå på ryggen.

Jerpa lever i tett, eldre, ofte fuktig granskog, med innslag av lauvskog dominert av or. I følge Artsdatabanken ligger den norske hekkebestanden mellom 24 000 og 80 000 individer.

Jakt på jerpe er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember. Tidligere var bruk av såkalt jerpepipe, som man kunne bruke til å imitere lokkelyden til jerpa, vanlig brukt på jakt. Årlig felles mellom 1000 og 2000 individer.

• fugler
• skogshøns
• fasanfamilien

• BirdID: Faktaside om jerpe