utvinning av jern fra myrmalm. I Norden har det vært vunnet ut jern fra myrmalm fra omkring 500 f.Kr. De eldste jernvinneanleggene kjennes fra Sverige, der studiet av førhistorisk jernfremstilling har vært mer intensivt enn i de andre nordiske land. I Norge er de eldste daterte jernvinneanleggene fra førromersk jernalder (500 f.Kr.– Kr.f.).
I førhistorisk tid ble jernet fremstilt ved en direkte prosess. Malmklumper ble gravd frem fra myrene, tørket, røstet og knust. Den røstede malmen ble sammen med trekull plassert i blesterovner, og luft tilført ved hjelp av blåsebelger eller naturlig trekk. Ved å holde temperaturen på vel 1200 °C ble slagget flytende, mens jernet ikke smeltet, men var en seig masse. Slagget ble så tappet fra. Jernluppen ble deretter hamret fri for slaggrester. Slagget fra ovner som er eldre enn ca. 600 e.Kr., inneholder mye jern. Prosessen har altså vært relativt ineffektiv. Slagg som er yngre, inneholder mindre jern. Dette tyder på at jernfremstillingen ble effektivisert i løpet av jernalderen.
De fleste spor etter den førhistoriske jernvinna her i landet er gjort i høyereliggende strøk, og består av blåster- og kullgroper og slagghauger. I de senere år er det flere steder også funnet spor av tidlig jernvinne i lavlandet. Dette gjelder bl.a. i Trøndelag, der det er funnet tallrike jernutvinningsplasser fra romertid og folkevandringstid. Jernvinna synes å ha gått sterkt tilbake i løpet av 1300-tallet, for deretter å gå i glemmeboken. Dette skyldes at det nå ble vanlig å fremstille jernet i masovner der blåsebelgene ble trukket med vannkraft. Det medførte en overgang til en indirekte prosess, der det først ble utvunnet karbonholdig råjern som ikke umiddelbart kunne smies, men derimot støpes. Den gamle jernvinna holdt seg imidlertid i avsidesliggende strøk i Sverige. Sent på 1700-tallet lærte nordmannen O. Evenstad prosessen der, og i 1790 utgav han en bok med grundig instruksjon i kunsten å fremstille jern direkte fra myrmalm. Dette førte til et oppsving for den gamle jernvinna, særlig på Østlandet, der produksjonen ble drevet til inn på 1800-tallet.