egentlig den stigen som patriarken Jakob så i en drøm reist opp til himmelen (1 Mos 28). I kunsten symbol på forbindelse til den himmelske verden. Motivet var populært i middelalderen, med en rekke fortolkninger. Under renessansen forandret Rafael Jakobsstigen til et trappeløp, men stigen levde fortsatt videre. I norsk kirkekunst kjennes etterreformatoriske fremstillinger fra Grip kirke 1621; i Ullensaker kirke finnes motivet etter Merians stikk; andre fremstillinger i Hamre kirke 1653, og Sel kirke 1781.
Også brukt som benevnelse på en slags julepynt av lange stigelignende utklipte strimler av kulørt papir.