Jahiliyya er et begrep innenfor islam. I klassisk arabisk tradisjon viser det til den før-islamske tiden, «uvitenhetens tid», den hedenske tiden da menneskene var uvitende om den ene sanne Gud og hans lov.
På 1900-tallet og senere er jahiliyya blitt et teologisk-politisk begrep. Jahiliyya oppfattes som en tilstand der ikke bare enkeltmennesket, men samfunnet som helhet har forkastet Gud fordi det styres av politiske systemer basert på menneskeskapte lover og institusjoner. Slike samfunn er følgelig materialistiske, onde og i konflikt med islam. Vesten representerer jahiliyya, og såkalte vestlige verdier har korrumpert muslimske samfunn som må islamiseres på nytt.
Tanken om jahiliyya som «vår tids barbari» ble først utarbeidet i 1939 av Sayyid Abu al-Ala Mawdudi, og deretter videreutviklet av egypteren Sayyid Qutb i 1950- og 1960-årene. I den senere tid fører radikale muslimske grupper jihad ('hellig krig') mot alle som blir sett som representanter for jahiliyya.
I den vestlige litterære og politiske debatten dukket begrepet opp i forbindelse med Salman Rushdies roman Sataniske vers (1988), der et meget diskutert kapittel har tittelen Tilbake til Jahilia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.