jøder

Jøder, et folk med opprinnelse i Midtøsten. Betegnelsen jøde (jehudi) ble først brukt om medlemmer av Juda stamme, senere om innbyggerne i Juda rike, og etter eksilet i Babylon (586–539 f.v.t.) også om deres etterkommere bosatt utenfor de gamle jødiske områdene.

Allerede på 700-tallet f.v.t. ble store deler av den jødiske befolkningen i Nord-riket (Israel) ført i eksil av assyrerne, deres videre skjebne er ikke kjent. De første virkelige diasporasamfunnene oppsto i forbindelse med det babylonske eksil på 500-tallet f.v.t. Disse fortsatte å eksistere, også etter at jødene fikk tillatelse til å vende tilbake til Juda. Mange jøder bosatte seg etter hvert også frivillig utenfor landets grenser, ikke minst i de hellenistiske byene som oppsto rundt Middelhavet etter Aleksander den stores erobringer. Etter den siste jødiske oppstanden mot romerne, Bar Kokhva-oppstanden i årene 132–135, fordrev romerne de gjenværende jødene fra Judea. Jødene var nå blitt et folk uten eget land.

Jødenes tilværelse ble derfor tidlig preget av folkets tilværelse som minoritetsbefolkning i forskjellige land og samfunn. De klarte likevel å bevare og utvikle sin identitet, religion og kultur gjennom skiftende tider. (Se jødedommen)

Jødene er alltid blitt betraktet som "annerledes" og ofte som uønsket, og er til ulike tider og i forskjellige land blitt forfulgt (se jødeforfølgelser) eller underlagt spesielle restriksjoner. Dette bidro nok til å styrke samholdet og gruppetilhørigheten både innad i de enkelte jødiske samfunnene og over landegrensene. 

Jødene utgjør i dag ingen homogen gruppe, men oppfattes, og oppfatter seg selv, som et eget folk (Israelfolket) i kraft av sin religion, sin historie og sin kultur. Ifølge tradisjonell religiøs oppfatning er kun en person født av en jødisk mor å betrakte som jøde, men flere retninger godtar nå også barn med jødisk far som jøder, forutsatt at barnet får en jødisk oppdragelse. Det er også mulig å konvertere til jødedommen, dagens ortodokse retninger anerkjenner imidlertid kun konverteringer foretatt av ortodokse rabbinere. I land der de fleste jøder tilhører andre retninger, som USA, vil det derfor være uenighet om hvem som skal regnes som jøde. (Se jødedom) Det kan ha betydning for f. eks. inngåelsen av gyldige jødiske ekteskap. Dette er spesielt problematisk i staten Israel, der ekteskapslovgivningen, for jøder, er underlagt det ortodokse rabbinatet.

Avgjørende for mange med jødisk bakgrunn blir likevel om man selv oppfatter seg som jøde. Mennesker som hverken er troende eller praktiserer jødiske religiøse ritualer, kan likevel føle tilhørighet til jødisk historie og kultur, som f.eks. kan omfatte jødisk musikk i dens mange variasjoner, mattradisjoner, litteratur eller humor.

I 1939 var antallet jøder i verden beregnet til 16,6 mill., i 1946 10,9 mill. Det totale antallet jøder ved begynnelsen av 2000-tallet kan anslås til i overkant av 14 millioner, hvorav rundt 11 millioner er bosatt i USA, Canada og Israel. Resten er spredt i en lang rekke land, hovedsakelig i Europa, Syd-Amerika, Australia og New Zealand, samt Syd-Afrika. Før opprettelsen av Staten Israel bodde det også rundt 1 million jøder i de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika. Disse bor i dag hovedsakelig i Israel og Frankrike.

I Norge bor det i dag rundt 1400 jøder. Jødene i Norge har offisiell status som nasjonal minoritet.

Religion

Den jødiske religionen er nært knyttet til folkets historie og identitet, se jødedommen.

Språk

Jødenes språk er hebraisk, som er språket i Det gamle testamente, dvs. Den hebraiske bibelen, og som er offisielt språk i staten Israel. Særskilte språk for jødene er også jiddish, som brukes av de askenasiske jødene i Øst-, Mellom- og Vest-Europa, og ladino, som brukes av de sefardiske jødene på Balkan og i middelhavsområdet. Ellers snakker jødene også de nasjonale språkene i landene hvor de bor.

Kunst

Jødisk kunst eksisterte alt i bibelsk tid, men fra tiden før vår tidsregning er så godt som ingen ting bevart. Et unntak er den såkalte småkunsten, som omfatter et stort antall amuletter, signetringer og stempler, samt et begrenset antall figurer og "tegninger". Et stort antall av disse viser at menneskene i det gamle Israel, tross Bibelens billedforbud, likevel kjente og brukte Midtøstens ikonografiske symbolsystemer. Etter det babylonske eksil (586–539 f.v.t.) avtok bruken av bilder på slike dagligdagse gjenstander. Utgravningene av større byggverk og boliger fra denne tiden viser at bygninger heller ikke ble dekorert.

De tidligste eksempler på jødisk kunst er bl.a. freskene i Dura-Europos-synagogen i Syria fra 200-tallet, utført i hellenistisk-romersk stil med scener fra bibelhistorien, og mosaikkfremstillingene i Beth-Alpha-synagogen ved Gilboafjellet (500-tallet). Fra 600-tallet stammer et mosaikkgulv i en synagoge i Jeriko.

Det jødiske billedforbudet gjorde seg sterkere gjeldende fra 700-tallet. Utsmykningen av tallrike synagoger i Europa består vesentlig av skrifttegn og geometriske ornamenter. I en særskilt stilling står de synagogene som ble oppført i tre på 1500-tallet i Galicja (Polen). De er dekorert med veggmalerier og tresnitt og har en sterk forankring i polsk folkekunst.

Jødene i de muslimske landene var også under innflytelse av islams syn på bilder. Allerede på 900- og 1000-tallet ble det laget jødiske religiøse bøker dekorert med muslimsk preget ornamentikk. I det muslimske Spania var perioden fra 900-tallet og frem til ca. 1150 en blomstringsperiode som ofte kalles den muslimsk-jødiske gullalder. Her fantes en åpenhet som la grunnlaget for utviklingen av jødisk vitenskap, filosofi og poesi, samt en praktfull jødisk bokdekorasjonskunst som nådde sitt høydepunkt utover på 1300-tallet. Etter hvert omfattet denne bilder av både mennesker og dyr, særlig i de mange vakre utgavene av haggada.

I de følgende århundrer fikk det spansk-jødiske bokmaleriet etterfølgere i andre europeiske land. Den jødiske kunsten var hovedsakelig knyttet til kalligrafi og gjenstander knyttet til religionsutøvelsen. En rekke sakrale gjenstander ble fremstilt i metall eller av stoffer. Gravkunsten utviklet seg sterkt etter renessansen med bl.a. bibelske relieffer. De jødiske håndverkerne fikk ikke slutte seg til det europeiske laugsvesen før på 1800-tallet.

På 1800-tallet frigjorde mange europeiske jødiske kunstnere seg fra de strenge reglene som religionen foreskrev. Av jødiske malere kan nevnes brødrene Henschel i Tyskland, Salomon Jomtov Bennet og Charles Towne i Storbritannia; senere på 1800-tallet virket Moritz Daniel Oppenheim (Tyskland), i Italia Vito d'Ancona og Serafino da Tivoli, og i Storbritannia Alexander Hart, Abraham og Simeon Solomon og impresjonisten Sir William Rothenstein.

Andre fremtredende kunstnere var franskmannen Camille Pissarro, svensken Ernst Josephson, nederlenderen Isaac Israel og i Tyskland Max Liebermann, som i likhet med andre jødiske malere ble utsatt for kraftig antisemittisk motstand.

Motstanden mot den påståtte radikale tendens hos jødiske kunstnere kulminerte i Hitler-Tysklands fordømmelse av «entartete Kunst». Motivene hos malerne var ofte jødiske miljøer, gamle synagoger som Altneuschul i Praha, fromme rabbinere, scener fra lærehuset og familielivet, og pogromer. I Storbritannia benyttet en rekke Whitechapelmalere jødiske motiver. Mange av malerne i Vest-Europa kom fra Øst-Europa, f.eks. Marc Chagall, som ofte benyttet bibelske motiver. Kjente billedhuggere er Sir Jacob Epstein (Storbritannia), Jacques Lipchitz og William Zorach (USA).

Mange kunstnere omkom i konsentrasjonsleirene og gasskamrene. Noen av dem fikk tegnet i smug hva de opplevde. En rekke slike arbeider finnes i museer og institusjoner. Noen overlevende har senere brukt leirtilværelsen som motiv. Minnet om forfølgelsene er nedfelt i en rekke monumenter. – Se også Israel (kunst).

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 29.12.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.