Jødekristne er en moderne samlebetegnelse på ulike kristne grupperinger i kirkens første århundrer som overholdt Moseloven.

I utgangspunktet var alle de første Jesus-tilhengerne jødekristne, ved at de mente at man måtte følge Moseloven. Dette var i overensstemmelse med hvordan Jesus insisterte i Bergprekenen at han ikke var kommet for å oppheve loven, men oppfylle den.

Kristendommens første splittelse har utgangspunkt i apostelen Paulus, som mente at Jesus-tilhengerne ikke behøvde å holde Moseloven eller la menn bli omskåret. Han ble kritisert for dette av mange andre kristne. I Apostlenes gjerninger, kapittel 15, fremstilles Jakob, Jesu bror, som den som fremla et kompromiss om at ikke-jøder som omvendte seg ikke behøvde å følge loven, så lenge de holdt seg «borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor». Dette kan være utgangspunktet til hvordan Justin Martyren rundt 140 viste til to forskjellige grupper av jødekristne, de som krevde at alle kristne måtte følge loven og de som bare fulgte den selv, men aksepterte at andre ikke gjorde det. Mange jødekristne mente selv at de hadde utgangspunkt i Jakob og urmenigheten i Jerusalem, noe som er svært sannsynlig, men ikke endelig bevist.

Ulike grupperinger

Senere kristne kilder viser til ulike jødekristne grupperinger. Ebionittene var på 300-tallet spredd i flere deler av det østlige Middelhavsområdet. Navnet deres kommer fra ebyonim, hebraisk for de fattige, og viser antagelig til Jesu vektlegging nettopp av fattigdom som ideal, selv om kirkefedrene som kritiserte dem mente det viste til at de var fattige i forståelse. Ifølge kirkefedrene Ireneus og Eusebius, insisterte ebionittene på viktigheten av å følge alle deler av Moseloven. De avviste også Jesu jomfrufødsel, noe som kan ha vært en videreføring av de eldste kristne forestillingene, siden verken Paulus’ brev, som de eldste bevarte kristne tekstene, eller Markusevangeliet, som det eldste av evangeliene nevner dette. Ifølge kirkefaderen Epifanius av Salamis var ebionittene også vegetarianere.

Andre jødekristne nevnt av Eusebius, som han også kaller ebionitter, anerkjente Jesu guddommelighet, jomfrufødsel og oppstandelse. Nazareerne var ifølge Epifanius en gruppe som på 300-tallet fremdeles holdt seg til Moselovens bestemmelser, samtidig som de holdt Matteusevangeliet hellig. Både Epifanius og Hieronymus viser til at disse trodde både på de dødes oppstandelse og Jesus som Guds sønn. Epifanius og Eusebius påpeker samtidig at nazareere var en tidlig betegnelse på alle kristne. Ifølge Epifanius forlot nazareerne Jerusalem før år 70, på grunn av Jesu profeti om tempelets kommende ødeleggelse. De bosatte seg deretter først i Pella, like øst for Jordanelven. I 404 viste Hieronymus til hvordan nazareerne angivelig fantes «i alle synagogene i øst». Jødekristne fortsatte altså å forholde seg til kult sammen med andre jøder, selv om Hieronymus samtidig opplyser at de ble kritisert av mer tradisjonelle jøder.

Enkelte forskere mener jødekristne kan ha påvirket islam med sitt syn på Jesus som forsvarer av Moseloven. Så sent som på 1100-tallet viste den persiske historikeren al-Shahrastani til den jødiske ananiyya-bevegelsen som anså Jesus som enten en rettskaffen mann eller en wali av Gud, altså beskytter eller vokter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg