Etter den annen verdenskrig måtte 800 000 jøder forlate de arabiske land i Midtøsten og Nord-Afrika; storparten slo seg ned i Israel. I Irak ble flere hengt. Der og i Syria har jødene vært sterkt diskriminert. Etter Khomeinis maktovertagelse 1979 forlot titusener av jøder Iran. I 1980-årene ble grupper av etiopiske jøder (felasjer) brakt til Israel. Også i Øst-Europa har antisemittismen gjort seg gjeldende, ofte under navn av antisionisme, særlig i Sovjetunionen. I Stalin-tiden hadde antisemittismen vært tydelig, og sionismen erklært som statsfiendtlig. Mange av ofrene for utrenskningene i 1930-årene var jøder, flere av dem fremtredende kommunister fra Sovjetunionens første år. Prosessen etter «legekomplottet» mot Stalin i 1952 viste at antisemittismen var sterk. Det ble lagt hindringer i veien for jødisk religionsutøvelse og kulturliv. De fleste synagoger er stengt. Helt frem til Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble det også lagt hindringer i veien for utvandring til Israel. Flere jødiske kulturarbeidere ble tiltalt og dømt til fengselsstraffer og indre eksil. Under kommuniststyret i Tsjekkoslovakia ble flere jødiske kommunister henrettet (Slansky-prosessen 1952). I Polen førte en kraftig antisionistisk agitasjon sist i 1960-årene til masseemigrasjon. I 1980 var det bare 5000 jøder igjen i Polen. En sterk opinion i Vest-Europa i etterkrigsårene har ikke kunnet hindre nye utslag av antisemittisme. Nynazistiske grupper og partier har oppstått i flere land. Flere terroranslag er blitt rettet mot jødiske bygninger, institusjoner og enkeltpersoner i flere land i Europa. Også rasistiske holdninger har gjort seg gjeldende.