Shuar
Shuar-ungdom etter en danseforestilling for besøkende. Dans er populært og viktig blant shuarer. Bildet er tatt etter en forestilling besøkende på torget i småbyen Logroño i 2018. Logroño-området har vært en del av shuarenes land i over 500 år. Her etablerte salesianer-misjonen seg på 1930-tallet. I 1997 fikk stedet bystatus. 70 prosent av befolkningen er shuarer. Stedet er også utgangspunkter for turistbesøk til huler, spektakulære fossefall og tradisjonelle bosetninger.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Shuar er et urfolk i Ecuador og Peru med tilhold i montaña-sonen, det vil si det kuperte regnskogsområdet mellom høylandet i Andes og lavlandet i Amazonas. Shuar er nært beslektet med nabofolkene achuar, aguaruna og wambisa. Utenverdenen har ofte referert til alle fire grupper som jívaro, «usivilisert», ettersom de levde i spredte familiegrupper i jungelen utenfor inkaenes og spanjolenes herredømme. Ordet jívaro oppfattes nå som nedsettende, men brukes ofte om språkfamilien de tilhører.

Faktaboks

Etymologi

shuar eller xivar betyr menneske

Også kjent som

jívaro

Med et folketall anslått til om lag 80 000 i 2020 er Shuar blant de største urfolkene i Amazonas. De er også blant de mest moderniserte med aktiv deltagelse i nasjonal politikk så vel som i regional urfolkspolitikk. Siden 1960-tallet har de fleste shuarer flyttet sammen i landsbyer (centros) hvor kvegdrift er blitt en viktig næringsvei.

Historie

Som tilfellet er med andre urfolk i Amazonas vet vi lite om shuarenes fortid som hagebrukere og jegere. Deres historie som et «krigersk folk» begynner i 1523 da de slo tilbake et erobringsforsøk fra inkaen Wayna Qhapaq. Løst, men effektivt organiserte krigere med pusterør og giftpiler (curare) slo også tilbake spanske erobringsforsøk i 1549 og 1599. Ikke før Ecuador og Perus hærer fikk maskingeværer på slutten av 1800-tallet lyktes det nasjonalstatene å få kontroll med folkene i montaña-sonen.

På 1920- og 30-tallet trengte andinske småbønder ned i shuarenes områder. Det ledet til stadig hyppigere voldelige sammenstøt mellom nybyggere, handelsfolk og jungelfolk. I 1935 anerkjente ecuadorianske myndigheter delvis selvstyre for shuarene og satte den katolske salesianerordenen på oppgaven med å kristne og «sivilisere» dem. Den italienske misjonæren Luís Bolla vant shuarenes tillit gjennom å megle i de konstante familiekonfliktene samt å oppmuntre til regulære forbindelser mellom shuarer, nybyggere og handelsmenn. Misjonærene samlet spredte hushold, omgitt av tropiske hager og noen kilometers jaktterreng, inn i faste bosetninger med kirke og skole. I bytte mot å rydde skog fikk shuar-sentrene dessuten kveg av staten. Denne vellykkede kollektive overgangen til en mer moderne livsstil har befestet shuarenes identitet og gitt dem et solid grunnlag for aktiv deltagelse i storsamfunnet.

Krig og kjønnsroller

Shuar-bosetning.
Shuar-boplass langs elva Marañon. Bildet fra 1901 vitner om et spredt bosetningsmønster -- og det forteller om hva som pirret utenverdenens fantasi.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

I stor grad lyktes salesianerne også med å kristne shuarene og å innføre monogami. Inntil da hadde man praktisert flergifte. En shuar-mann hadde typisk to-tre koner som ble røvet fra andre shuar-familier. Tradisjonelt drev mennene med jakt og veving, mens kvinnene dyrket jorda, lagde mat, og ikke minst, brygget kassava-øl (chicha). Menn trengte kvinner til å dyrke jord og kvinner trengte menn til å beskytte seg. De kjønnsdelte praksisene hang tett sammen med en tro på at alt levende i naturen har sjeler eller ånder som man må beskytte seg mot og som dessuten er kjønnede vesener. Man tror ikke på naturlig død, det er åndene i naturen og i menneskene som sender giftpiler (tsentsak). I frukthagene hersker nangui som kvinner best kan styre. Menn må tilegne seg arútam, en ånd som gir styrke og manndom og som gutter må fange i en åpenbaring ved et fossefall i skogen. Med et sterkt arútam i seg kan menn røve koner og krympe hodene på mennene de dreper for å tilegne seg mer arútam. Krympehoder er ikke krigstrofeer. Bare hoder fra andre shuarer (eller nabofolk med samme språk) duger som kilde til arútam.

Den evige jakten på sterke menn og kvinner som kan dyrke jord, var motoren i en krigersk kultur. Rundt 1890 ble krympehoder en svært verdifull handelsartikkel i samkvemmet med storsamfunnet. Det som utenverdenen kalte «hodejakt», akselererte utover 1940- og 50-tallet. Da var drapsraten blant shuarene verdens høyeste, rundt 60 prosent av alle menn døde i denne typen konflikt. Salesianernes budskap om monogami og moderne jordbruk har gjort det mulig å bryte denne onde sirkelen.

Samfunn

Det gamle Shuar-samfunnet var preget av isolerte boplasser og skarpe kjønnsskiller. Delvis hang dette sammen med krigerkulturen, men også med behovet for å flytte hvert tiende år ettersom jordlappene og jaktterrenget rundt boplassene fort ble utarmet. Shuarene og de andre jívaro-talende nabofolkene hadde ingen politiske institusjoner utover familien, men dannet hele tiden løse allianser ut fra behovene i aktuelle familiefeider og eventuelle trusler utenfra. Samfunnet som ble skapt med misjonens inntog, har skapt faste bosteder, åpnet for åkerbruk og kvegdrift samt skapt samling rundt kollektive institusjoner som menigheter, skoler og landsbystyrer. Kampen mot flergifte og universell skolegang (utdanning er salesianerordenens hovedarbeidsområde) har også gitt støtet til store endringer i kjønnsrollemønsteret og skapt grunnlag også for kvinnelig deltagelse i politikk og samfunnsliv.

I det gamle samfunnet bar begge kjønn enkle tunikaer av brune tekstiler, noen ganger med fargede, vertikale striper. Kvinner draperte drakten over den ene skulderen og brukte et belte av bomull. Menn pyntet seg mer og laget kunstferdige pannebånd (etsemat) av fuglefjær. I dag er vestlige klær er i stadig hyppigere bruk. Ved siden av grønnsakavlingene inneholder kostholdet fisk og kjøtt fra småvilt og høns. Mennene synger mens de vever og kvinnene når de luker i grønnsakhagen.

Urfolkspolitikk

Shuar-sjaman
Bildet viser achuar-sjamanen Pwanchir Pitu i 2006. Shuar og achuar er svært like. Det er neppe mer enn 150 år siden achuar først ble regnet som en egen gruppe. Bildet viser dessuten hvordan at å pynte seg er viktig del av mannsrollen. Menn blander også sin egen parfyme for å tiltrekke seg damer.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

I 1964 dannet shuar-sentrene en felles organisasjon (Federación de Centros Shuar) som nå omfatter rundt 60 sentre, inkludert noen blant nabofolket achuar (som ikke har gjennomgått like store samfunnsendringer). Føderasjonen har vært en drivende kraft i arbeidet med å organisere Ecuadors mange forskjellige urfolk til å delta i nasjonal politikk og i 1986 samlet de seg i organisasjonen CONAIE. Shuarlederen Jaime Vargas fungerte som CONAIEs første president. CONAIE har spilt en betydelig rolle i ecuadoriansk politikk ved å stå i spissen for protester mot oljeutvinning og gruvedrift. Urfolksorganisasjonene markerte seg også sterkt i arbeidet med den nye grunnloven i 2008 som gjorde Ecuador til en «plurinasjonal stat» og ga egne rettigheter til natur og miljø. I 2018 ble shuarkvinnen Diana Atamaint leder for Ecuadors valgmyndighet.

Shuarer og ledere fra nabofolkene aguaruna og wambisa i Peru har også vært ledende i arbeidet med å bygge opp pan-amazoniske urfolksorganisasjoner (COICA) med bistand fra blant annet Danmark, Norge og Tyskland.

Språk

Sammen med nabospråkene achuar (shiwiar), aguaruna (awajún) og wambisa (huambisa) utgjør språket shuar språkfamilien chicham eller jívaro. Det er en liten familie uten kjent slektskap med andre språk i området, men med mange lånord fra lokalt dominerende språk som quechua (i Ecuador kalt kichwa) og spansk.

Med misjonen har disse språkene også fått egne alfabeter og en liten litteratur, hovedsakelig kristne skrifter og ordbøker. Salesianernes metodiske arbeid blant shuarene omfattet også driften av radioskoler mellom 1968 og 2001. Da ble radioskolen lagt ned og erstattet med programmer for tospråklig undervisning i grunnskolen. Omtrent halvparten av shuarene har shuar som dagligspråk.

Ecuadors grunnlov av 2008 ble utarbeidet på spansk, kichwa og shuar. De to sistnevnte har offisiell status ved siden av spansk i sine hjemprovinser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg