Jærlupin er en flerårig urt i erteblomstfamilien som blir mellom 30–70 cm høy. Jærlupin er en fremmed art i Norge, og utgjør en høy økologisk risiko mot naturmangfoldet i Norge.
Jærlupin er en flerårig urt som blir mellom 30-70 cm høy. I likhet med flere av de andre artene i erteblomstfamilien har jærlupin nitrogenfikserende knoller på røttene. Stengelen har korte, myke hår, og bladene er 6–10-koblede. Blomstene sitter i en klase og er blåfiolette, fiolette, rosa eller hvite.
Jærlupin stammer fra det østlige Nord-Amerika. I Norge er ble planta trolig innført for å stabilisere jernbaneskråninger og finnes forvillet enkelte steder nord til Nord-Trøndelag.
Jærlupin er en fremmed art i Norge, og på fremmedartslista er den vurdert til å utgjøre en høy økologisk risiko for naturmangfoldet i Norge. Planta fører blant annet til endringer i næringsstatus og struktur i jorda på grunn av de nitrogenfikserende knollene på røttene. Slike endringer kan være risikabelt for blant annet naturtypen sørlig sanddynemark.
| Nivå | Norsk navn | Vitenskapelig navn |
|---|---|---|
| Art | Jærlupin | Lupinus perennis |
| Slekt | Lupinslekta | Lupinus |
| Familie | Erteblomstfamilien | Fabaceae |
| Orden | Erteblomstordenen | Fabales |
| Klasse | Tofrøblada planter | Eudicots |
| Rekke | Dekkfrøa planter | Magnoliophyta |
| Rike | Planteriket | Plantae |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.