Isseiling er seiling på islagt vann med båter eller seilbrett med stålmeier, og utøves både som fritidsaktivitet og som egen gren innen seilsport, tidligere også til transport.
For å utøve isseiling som idrett kreves det store, islagte og snøbare flater. Den er derfor mest utbredt i land med store innsjøer, som for eksempel i Nord-Amerika og Sverige. Isseiling drives også i Norge i et beskjedent omfang.
Isseiling som konkurranseidrett oppsto midt på 1800-tallet og det arrangeres både VM, EM og andre internasjonale konkurranser i forskjellige isbåtklasser.
Den vanligste isbåten kalles DN-båt, og ble konstruert i USA på begynnelsen av 1930-tallet. På denne tiden var det et stort og aktivt isseilermiljø i områdene med de store innsjøene nord i USA, og avisa Detroit News utlyste en båtbyggerkonkurranse. Utgangspunktet var at båten skulle være for én person, lett, billig og enkel å frakte.
En DN-båt er rundt 3,5 meter lang og 2,5 meter bred med meier på hver side og styremeie foran. Seilarealet er rundt 6 m2. Spesialkonstruerte isbåter har nådd hastigheter på over 200 km/h.
En annen variant av dette er skøyteseiling på is. Her har utøveren kraftige lengdeløpsskøyter på beina og holder seilbommen med hendene. Hastigheten kan bli nesten 100 km/h.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.