Israelitt, opprinnelig en betegnelse på alle etterkommere av patriarken Jakob. I første Mosebok fortelles det at Jakob fikk navnet Israel, som betyr «han som kjemper med gud», etter en kamp med en engel (32, 27-28). Betegnelsen israelitt har senere fått flere ulike betydninger.
Faktaboks
- Uttale
- israelˈitt
I tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh brukes israelitter som nasjonal betegnelse på folket som under ledelse av Moses flykter fra Egypt (eksodus) og som etter førti år i ørkenen vandrer inn i landet Kanaan under Josva. I noen sammenhenger brukes også betegnelsen hebreere.
Etter kong Salomos død, da det israelittiske kongeriket ble delt i to, ble betegnelsen brukt om innbyggerne av Nordriket Israel, som også kalles Samaria eller Efraim. Da Nordriket gikk under i 722 fvt., og store deler av befolkningen ble fordrevet, ble det innbyggerne i Judariket som preget historien fremover. Judeer (jøde) ble derfor en vanlig betegnelse på alle jøder.
Kommentarer (2)
skrev Oav V. Landsverk
"Jakob sloss med engelen" bør endres til presens: " Jakob slåss med engelen" eller bedre: "Jakob kjemper med engelen"
svarte Bente Groth
Hei!
Du har helt rett, endrer det med det samme.
Takk for kommentaren.
Hilsen
Bente Groth (fagananvarlig)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.