Avstengning av kontakt med andre. Et individ, en gruppe eller et samfunn kan være i isolasjon. Det må skjelnes mellom geografisk og sosial psykisk isolasjon, og mellom frivillig og tvungen isolasjon. En del folkegrupper har levd i relativ isolasjon helt opp til nyere tid, og vi ser hvilke følger det har for deres kulturelle særpreg at denne isolasjonen brytes. Sosial og psykisk isolasjon avtar derimot neppe, til tross for den raske utviklingen i moderne kommunikasjonsmidler. Former for isolasjon inngår i mange sosiale systemer og institusjoner, som kaster, klasser, sekter, fengsler, sykehus, internatskoler, klostre. Ekstreme tilfeller er konsentrasjonsleirer og ghettoer.
Former for isolasjon kan både være årsak til og symptom på mentale forstyrrelser. Mennesket kan ikke vokse opp i total isolasjon; kontakt med andre er nødvendig for at det skal overleve fysisk og bli et sosialt vesen. Bortgjemte barn som har vokst opp nesten uten kontakt med andre, har vist liten fysisk og mental utvikling.