isokefali

eller isocefali (av iso- og gr. 'hode'), komposisjonsprinsipp innen skulptur og maleri som bygger på at alle figurer i fremstillingen skal ha samme hodehøyde; derved åpnes en klar og oversiktlig rekke. Prinsippet ble benyttet i egyptisk og mesopotamisk kunst, så vel som i det antikke relieff, likeledes i tidlig middelaldersk maleri og med stor strenghet i fransk skulptur på 1200-tallet. Den finnes også så sent som i ungrenessansen, f.eks. hos Masaccio. Under høyrenessansen og barokken ble prinsippet forlatt.