Radix ipecacuanhae, rot av plantearten brekkrot. Roten er knudret og bøyd, inntil 5 mm tykk og er lett å kjenne på de ujevne ringene, som dekker en stor del av roten. Drogen inneholder blant annet alkaloidene cefaelin og emetin, som betinger dens virkning. Ipecacuanha benyttes i medisinen som slimløsende middel ved forskjellige sykdommer i luftveiene, sjeldnere som brekkmiddel. Emetin er et spesifikt middel mot amøbedysenteri.
ipecacuanha
- Uttale
- -kwˈanja
- Etymologi
- port., fra tupi