Et ion er et atom eller molekyl som har opptatt eller avgitt noen få elektroner.
Det var Michael Faraday som innførte ordet ion i 1834 da han studerte elektrolyse (også et ord laget av Faraday). Han mente ionene ble skapt ved elektrodene. Svante August Arrhenius hevdet 50 år senere at ionene oppsto ved spaltning av salter når saltene ble løst i vann (hans dissosiasjonsteori). Men William Lawrence Bragg viste i 1914 da han bestemte krystallstrukturen av noen enkle salter at saltene besto av ioner ikke molekyler. Det tok tid før ny erkjennelse slo igjennom. Det kan man se av artikkelen om ioner i SML som bruker samme språk som Arrhenius.
Først da den moderne atomteori ble formulert i 1920-årene var ioner til å forstå. Faraday kalte ioner som har avgitt elektroner, positive ioner, kationer fordi de ble utladet ved katoden, og ioner som har opptatt elektroner, negative ioner, anioner fordi de ble utladet ved anoden. Et ion kan være ett ladet atom, men kan også bestå av flere atomer som sulfat-, karbonat- og nitrationer. Et kompleksion består av et ladet sentralatom omgitt av molekyler eller ioner (ligander) som oftest fire eller seks. Det finnes også kompleksioner med flere sentralatomer.