et atom eller en gruppe atomer som ved å ta opp eller avgi ett eller flere elektroner er blitt elektrisk ladet. Navnet ble tatt i bruk av M. Faraday (1834), som betegnelse på de partiklene som førte elektrisk ladning fra den ene elektroden til den andre i en elektrolytt. Det blir nå brukt om tilsvarende partikler selv om de ikke befinner seg i en elektrolytt.
Et ions ladning betegnes ved + eller – i øvre høyre hjørne av det kjemiske symbolet. Antall + eller – angir ionets valens, dvs. hvor mange elektroner den nøytrale partikkel har avgitt eller tatt opp: Na+, Cu++ eller Cu2+, SO4– – eller SO2– osv. I elektrolytter kalles de positive ionene for kationer, de negative for anioner.
I gasser dannes ioner ved innvirkning av radioaktiv stråling av enhver art, ved bestråling med ultrafiolett stråling og røntgenstråling, elektriske utladninger (lyn) og ved høye temperaturer. Ionisert gass leder elektrisk strøm, men når den ioniserende virkningen opphører, slår negative og positive ioner seg sammen; ionene rekombineres, og gassens konduktans (ledningsevne) forsvinner.