inversjon (meteorologi)

5. januar 2002 klokka 08:00 ble det registrert –13,1 °C på Blindern i Oslo (omtrent 100 meter over havet), mens lufta ved Tryvann (omtrent 500 meter over havet) hadde en temperatur på +2,3 °C. Dette vil si en forskjell på 15,4 grader og en temperaturendring som er motsatt av det som er normalt.

Temperaturendringen behøver ikke være så voldsom, ofte er det mindre forskjeller. For eksempel ble det 25. januar 2021 klokka 08:15 registrert –3,4 °C ved Geofysisk institutt i Bergen, mens det ved 250 meters høyde ble registrert –1,6 °C. Dette var toppen på inversjonen, og deretter sank temperaturen videre oppover i atmosfæren. Ved 650 meters høyde, som tilsvarer toppen på fjellet Ulriken, var temperaturen –4,8 °C.

Ved samme lufttrykk er kald luft tyngre enn varm luft. Hvis temperaturen i lufta nær bakken av en eller annen grunn faller, vil den kaldeste (tyngste) lufta synke ned i de laveste områdene i terrenget på grunn av tyngdekraften. På en klar vinternatt med snø på bakken vil underlaget/snøen sende langbølget stråling ut i verdensrommet. Bakken mister varme, og temperaturen i snøen faller. Lufta nær bakken avkjøles på grunn av kontakten med underlaget. Den avkjølte «tunge» lufta synker ned i de laveste områdene i terrenget; forsenkninger, daler og fjorder. I slike værsituasjoner vil vi da få en temperaturendring som er motsatt av det som er normalt; temperaturen stiger i de første par hundre meter over bakken.

Når den tunge kalde lufta har lagt seg ned i de laveste områdene i terrenget, er den vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk kunne merke temperaturstigningen, uten at lufta kommer seg ned til de lavereliggende områdene. Her holder det seg kaldt. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at varmlufta også kommer seg ned til de mest skjermede lavereliggende områdene.

Vanligvis vil temperaturen avta oppover i atmosfæren. Beveger vi oss oppover, til fjells eller opp i lufta med et fly, blir det som regel kaldere jo høyere vi kommer.

Den viktigste årsaken til dette er at atmosfæren varmes opp nedenfra. Mesteparten av solstrålene (kort bølgelengde) går tvers gjennom atmosfæren uten å varme den opp nevneverdig. Til slutt treffer strålene Jordas overflate, denne tilføres varme, og temperaturen på bakken eller havoverflaten stiger. Lufta som er i kontakt med underlaget varmes opp, og konveksjon blander lufta oppover i atmosfæren. Resultatet er en likevektstilstand i atmosfærens nederste lag, troposfæren, med høyest temperatur nærmest bakken og fallende temperatur og lufttrykk oppover. Dette fører til at atmosfæren holder seg stabil, med den tyngste lufta nederst og lettere luft lenger oppe. Hadde lufttrykket vært konstant med høyden, ville temperaturen alltid ha økt med høyden og ikke avtatt.

• temperatur
• lufttemperatur

• Varslet luftkvalitet i Norge fra Miljøverndirektoratet
• Doktorgradsavhandling av Tobias Wolf-Grosse ved Universitetet i Bergen om temperaturinversjoner og luftkvaliteten i Bergen
• Les mer om inversjon i Spør Meteorologen spalten på yr.no