intervensjonsradiologi

Uttale
intervensjˈonsradiologi

felles betegnelse for mini-invasive inngrep under veiledning av radiologisk bildediagnostikk. En stor del av intervensjonsradiologien omfatter karsystemet. Forsnevringer i pulsårer til hjertet, nyrer eller ben behandles ofte med ballongdilatasjon. Eventuelt kan en rørformet protese av metallgitter eller kunststoff, stent, plasseres i forsnevringen slik at denne holder seg åpen uten å klappe sammen.

Andre anvendelser er lukning (embolisering) av blødende kar, svulstkar eller karmisdannelser ved innføring av faste eller flytende tetningsmidler. Videre kan galle- eller urinveier dreneres når det foreligger tømningshinder. Fremmedlegemer i kroppens hulrom kan hentes ut og abscesser dreneres. Vevsprøver fra dyptliggende sykdomsprosesser kan hentes ut ved hjelp av nåler som plasseres etter bildeveiledning.

Forventninger er knyttet til intervensjonsprosedyrer under veiledning av magnetisk resonanstomografi. Svulstdestruksjon ved hjelp av høye eller lave temperaturer kan styres særlig godt ved denne metoden. Mange intervensjonsradiologiske prosedyrer kan erstatte større inngrep.