interstitiell struktur

Uttale
interstitiˈell struktur

gitterstruktur hvor fremmedatomer er løst i et krystallinsk stoff på en slik måte at de ikke fortrenger atomene, men inntar plasser mellom gitterplassene i det stoffet de er løst i (mellomgitterplasser). Slike strukturer får ofte egenskaper som atskiller seg vesentlig fra egenskapene til det rene stoffet. Kjennskap til interstitielle strukturer har f.eks. hatt stor betydning for forståelsen av egenskapene til jern og stål, for diffusjon i faste stoffer m.m.