integrert bekjempelse – Store norske leksikon

Integrert bekjempelse er en helhetlig plantevernstrategi som omfatter alle metoder som er tilgjengelige for å bekjempe skadegjørere på planter. Integrert bekjempelse tar utgangspunkt i økologien til skadegjøreren og dens naturlige fiender. Kjemisk bekjempelse kan inngå som en metode, men bare etter behov som en siste utvei. Integrert bekjempelse omfatter tiltak mot skadedyr, plantesykdommer og ugress.

Faktaboks

Uttale: integrˈert bekjempelse
Etymologi: engelsk integrated pest management, IPM

Integrert bekjempelse ble først definert som en kombinasjon av kjemisk og biologisk bekjempelse. I det moderne begrepet inngår imidlertid alle metoder som lar seg forene som vekstskifte og andre tiltak i plantekulturen, planteresistens, bruk av signalstoffer som påvirker oppførselen hos et skadedyr, for eksempel feromoner, i tillegg til biologisk og kjemisk bekjempelse.

Integrert bekjempelse ble for første gang lansert i 1959 som en motreaksjon på den overveldende bruken av kjemiske plantevernmidler som hadde dominert siden 1945.

Bruk av kjemiske plantevernmidler vurderes vanligvis i forhold til en økonomisk skadeterskel, og ut fra tilstedeværelsen av de naturlige fiendene til en skadegjører. Overstiger bestanden av for eksempel et skadedyr den økonomiske skadeterskelen, det vil si den bestanden som forårsaker et avlingstap, kan et kjemisk middel eventuelt settes inn. Om mulig bør det brukes et selektivt middel, det vil si et som rammer skadedyret, men som er skånsomt overfor de naturlige fiendene. Skadeterskler må vurderes på grunnlag av jevnlige observasjoner i egen åker.

Internasjonal politikk

Siden 1980-årene har omfanget av integrert bekjempelse økt betraktelig og har vist seg å være en svært vellykket strategi for å minske forbruket av kjemiske plantevernmidler både i industriland og i utviklingsland. FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) har uttalt at integrert plantevern er en bærekraftig landbruksstrategi som i tillegg til de miljømessige fordelene også forbedrer småbøndenes økonomi ved å gjøre dem mindre avhengige av innsatsfaktorer som kjemiske plantevernmidler. FAO har stått bak flere vellykkede opplæringsprogrammer både i Asia og i Afrika. Overforbruket av plantevernmidler i ris har forårsaket en nedgang i bestanden av de naturlige fiendene og gitt oppblomstringer av sekundære skadeorganismer som ikke gav skade i den tradisjonelle risdyrkingen. Siden 1990 har mer en to millioner bønder i Sørøst-Asia deltatt i kurs i integrert plantevern, de fleste innen risdyrking. Etter opplæring bruker bøndene færre sprøytinger med plantevernmidler per vekstsesong, men får som oftest høyere avlinger og bedre økonomisk utbytte sammenlignet med dem uten opplæring.

Norsk politikk

I Norge er nå integrert bekjempelse en viktig del av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan «Redusert risiko ved bruk av plantevernmidler» (2004–2008). I autorisasjonsordningen ved kjøp og bruk av plantevernmidler får norske bønder opplæring i integrert plantevern. Allerede i 1970-årene oppnådde vi gode resultater i veksthus og i fruktdyrkingen, men i dag er det mulig å benytte integrert plantevern i de fleste kulturer, inkludert korn, poteter, grønnsaker og bær. Prognoser og varsling er sentrale stikkord. Det er opprettet en automatisk varslingstjeneste på Internett og via sms for produsentene om forestående angrep av skadegjørere på planter.

Les mer i Store norske leksikon

plantevern

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Plantevernmidler

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt