Integrert bekjempelse er en helhetlig plantevernstrategi som omfatter alle metoder som er tilgjengelige for å bekjempe skadegjørere på planter. Integrert bekjempelse tar utgangspunkt i økologien til skadegjøreren og dens naturlige fiender. Kjemisk bekjempelse kan inngå som en metode, men bare etter behov som en siste utvei. Integrert bekjempelse omfatter tiltak mot skadedyr, plantesykdommer og ugress.
Integrert bekjempelse ble først definert som en kombinasjon av kjemisk og biologisk bekjempelse. I det moderne begrepet inngår imidlertid alle metoder som lar seg forene som vekstskifte og andre tiltak i plantekulturen, planteresistens, bruk av signalstoffer som påvirker oppførselen hos et skadedyr, for eksempel feromoner, i tillegg til biologisk og kjemisk bekjempelse.
Integrert bekjempelse ble for første gang lansert i 1959 som en motreaksjon på den overveldende bruken av kjemiske plantevernmidler som hadde dominert siden 1945.
Bruk av kjemiske plantevernmidler vurderes vanligvis i forhold til en økonomisk skadeterskel, og ut fra tilstedeværelsen av de naturlige fiendene til en skadegjører. Overstiger bestanden av for eksempel et skadedyr den økonomiske skadeterskelen, det vil si den bestanden som forårsaker et avlingstap, kan et kjemisk middel eventuelt settes inn. Om mulig bør det brukes et selektivt middel, det vil si et som rammer skadedyret, men som er skånsomt overfor de naturlige fiendene. Skadeterskler må vurderes på grunnlag av jevnlige observasjoner i egen åker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.