integralligning

generelt en ligning hvor den ukjente funksjonen eller de ukjente funksjonene forekommer under integraltegnet ʃ (jfr. integralregning). Viktigst og mest studert er de lineære integralligninger som har formen Her er y(x) den søkte funksjon, k en konstant, og funksjonen K(x,t) er integralligningens kjerne. Integralligninger har anvendelse innen mange grener av matematikken og fysikken, særlig i forbindelse med randverdiproblemer. En av de første integralligninger ble studert av N. H. Abel, og teorien for integralligninger er særlig utviklet ved undersøkelser av E. I. Fredholm, D. Hilbert og V. Volterra.