intarsia

møbeldekor som består i at større og mindre biter av forskjellige treslag legges sammen til forskjellige mønstre i møbelets overflate. Fineren kan være av ulik tykkelse, men siden slutten av 1800-tallet er den blitt tynnere, ca. 1–1,5 mm. Finerbitene, som settes til et mønster, skjæres enten med kniv, eller en fin liten sag (dekupørsag), som kan følge kurver i mønsteret. Flere lag finer kan legges på hverandre og skjæres dersom man f.eks. ønsker repetisjon av en form i mønsteret. Teknikken er kjent i Egypt og i Orienten meget langt tilbake. Her ble teknikken bl.a. brukt for å skape illusjon av perspektiv i møbeloverflaten og på paneler. Til Norge kom intarsiateknikken først og fremst under renessansen på 1600-tallet, og er siden benyttet på finere møbler. Håndverkeren kalles ofte dekupør. Se marketeri.