Norsk innvandringshistorie

Det var særlig vanlig å hente fagfolk innen handel, håndverk og industri i perioden fra middelalderen og frem til 1800-tallet. Fra 1100-tallet kom hanseater til Norge, og disse dominerte etter hvert tørrfiskhandelen. Fiskeri og trelasthandel lokket hollendere, engelskmenn og skotter.

Innvandring av fagfolk hadde særlig stor betydning i den tidlige fasen av industrialiseringen, da Norge var helt avhengig av å få tilført ekspertise fra utlandet. Bergverksindustrien på Kongsberg og Røros ble bygd opp ved hjelp av tysk ekspertise på 1600-tallet, mens engelskmennene var viktige i tekstilindustrien. Moderne fjøsstell og meieridrift kom til Norge med eksperter fra Sveits. Et eksempel fra moderne tid er norsk oljeindustri, som har vært helt avhengig av at det fra midten av 1970-årene ble tilført ekspertise og teknologi særlig gjennom amerikanske oljeeksperter.

Innvandring av ufaglært, eller lite spesialisert, arbeidskraft har også spilt en viktig rolle for den økonomiske utviklingen. Dette er folk som på eget initiativ kommer til Norge og søker arbeid for å tjene til livets opphold.

Fra 1800-tallet til rundt 1920 var det stor tilstrømming av arbeidskraft fra nabolandene. Det kom over 100 000 svenske arbeidere til østlandsområdet i løpet av 1800-tallet. Det kom også mange fra Finland, i Nord-Norge kalt kvener. De såkalte skogfinnene øst på Østlandet hadde innvandret allerede på 1600-tallet.

Fra tidlig på 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere fra Sørøst-Europa, Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan.

Etter utvidelsen av EU i 2004 ble det langt enklere for personer fra de nye medlemslandene å innvandre til Norge, og siden da har arbeidsinnvandringen fra land som Polen og Litauen vært høy.

Den tredje gruppen innvandrere, flyktningene og asylsøkerne, er heller ikke et helt nytt fenomen, selv om antallet flyktninger som kommer til Norge har vært relativt høyt etter år 2000. Politiske og religiøse flyktninger har Norge mottatt i alle fall fra 1700-tallet. Jødene er kanskje mest kjent.

I andre halvdel av 1800-tallet var passtvangen fjernet og innvandringen var helt fri. Etter hvert ble innvandringen mer regulert. Passplikt ble innført i 1917. Det er særlig to grunner til restriksjonene:

For det første utviklet det seg en mer etnisk-kulturell nasjonsoppfatning. Før den første statsborgerskapsloven kom i 1888, ble alle som flyttet til Norge og bodde i landet noen få år, regnet som norske. Siden måtte innvandrere søke.

For det andre har fremveksten av den kostbare velferdsstaten gjort at myndighetene ønsker å vurdere strengt hvem som kan få oppholdstillatelse og dermed rettigheter til velferdsytelser.

Antallet flyktninger som kommer til Norge har variert kraftig, og henger tett sammen med kriger og konflikter i verden ellers. Krigene på Balkan i 1990-årene bidro til ekstra mange flyktninger i årene 1993 og 1999. I løpet av ettersommeren 2015 var det en kraftig økning i antall asylsøkere som kom til Norge, særlig med bakgrunn fra Syria og Afghanistan. Dette ble fulgt av en kraftig nedgang, som i hovedsak skyldes strengere grensekontroll i Europa. Se også asylsituasjonen i Norge 2015 og 2016.

I noen sammenhenger regnes også familieinnvandrere som en egen kategori av innvandrere. Dette kan være innvandrere som er i familie med, eller som innvandrer for å stifte familie med, en person i Norge. Denne personen kan være arbeidsinnvandrer, flyktning, eller ikke innvandrer i det hele tatt.

De siste tiårene har familieinnvandringen utgjort en stor del av innvandringen til Norge, i enkelte år har den vært større enn både arbeidsinnvandringen og innvandringen av flyktninger.

• Norges historie
• nasjonale minoriteter i Norge
• flerkulturelle samfunn
• innvandring

• Prosjektet Oslos multikulturelle arkiver
• «På flyttefot til og innen Norge» – Norgeshistorie.no
• «Den nye innvandringen» – Norgeshistorie.no
• SSBs sider om innvandring

• Brochmann, Grete og Kjeldstadli, Knut (2014): Innvandringen til Norge: 900-2010. Oslo: Pax.
• Kjeldstadli, Knut, redaktør (2003): Norsk innvandringshistorie. Bind 1-3. Oslo: Pax.