konfiskasjon, beslagleggelse av ting eller verdier som har sammenheng med ulovlige handlinger. Om inndragning av førerkort, se førerkort.
Det finnes inndragningsbestemmelser i flere lover, bl.a. straffeloven. I eldre tid var inndragning mye brukt som straff. Etter endringer i straffeloven av 1902 i 1973, er inndragning aldri straff, men faktisk virker den oftest som en økonomisk straff på lignende måte som en bot.
Bestemmelser i straffeloven
De fleste bestemmelser om inndragning finnes i straffeloven. Etter strl. § 34 skal utbyttet av en straffbar handling, eller verdien av dette, helt eller delvis inndras hos den som utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Ansvaret kan reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. § 34 a gir i visse tilfeller adgang til å inndra alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, hvis han ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. Når dette gjøres, kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle, med en del unntak inndras. Etter § 35 kan det foretas inndragning av ting som er frembrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling (f.eks. valuta som er blitt omsatt ulovlig). Det samme gjelder ting som har vært brukt eller bestemt til å brukes ved en straffbar handling (f.eks. gevær brukt ved ulovlig jakt). Istedenfor tingen kan inndras et beløp som svarer til dens verdi eller en del av verdien. Etter § 37 b kan en ting også inndras når det på grunn av dens art og forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling. Etter § 38 kan et trykt skrift av forbrytersk innhold inndras uten hensyn til om forfatteren kan straffes.
Rettssak
Inndragningskrav kan gjøres gjeldende i forbindelse med straffesak, men det kan også reises sak bare om inndragning. En slik sak behandles i straffeprosessens former. Som regel beror det på rettens skjønn om inndragning skal skje. Man har imidlertid enkelte bestemmelser om obligatorisk inndragning.
Bortfall
Adgangen til inndragning foreldes etter samme regler som adgangen til å reise straffesak, men foreldelsesfristen skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 5 år, og for inndragning av utbytte ikke mindre enn 10 år (§ 70). Inndragning av utbytte kan gjøres gjeldende også overfor den ansvarliges dødsbo (§ 75). Annet inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død.