inkubasjon

I det gamle Hellas var det vanlig å legge seg til å sove i templer eller på andre hellige steder, som oftest var knyttet til legeguden Asklepios’ helligdommer. Søvn og drømmer ble ansett som en viktig del av det å stille en diagnose, og av helbredelsen. Et eksempel på et slikt sted finner vi et lite stykke vest for ruinene av den gamle greske byen Pergamon i Lilleasia. Her ble det på 300-tallet fvt. grunnlagt en helligdom, som ble berømt over hele den greske verden i mange hundre år. På 100-tallet evt. virket den berømte legen Galenos her. Asklepios' tempel i Epidauros i Argolis, tiltrakk seg pasienter fra fjern og nær.

Søvn brukt som et middel til å oppnå kontakt med det overnaturlige blir fremdeles praktisert i gresk-ortodokse klostre.

Inkubasjon er også kjent fra Det gamle testamentet og Tanakh, f.eks. Josefs drøm (1. Mosebok 37, 5–11) og kong Salomos drøm (1 Kongebok 3,5 ff.) og fortellingen om Samuel i Silo (1 Samuel 3). Den jødiske Talmud har mange uttalelser om drømmers betydning, og disse bidro til å øke interessen for drømmer. Innenfor både den jødiske kabbala og hasidismen finnes mange eksempler på at det var mulig å få svar på ulike spørsmål gjennom drømmer.

Søvn, brukt som middel til å oppnå guddommelig rettledning i vanskelige spørsmål, finnes også innenfor islam. Her ber den troende, som må være rituelt ren, spesielle bønner (istikhara) før vedkommende legger seg til å sove. Det første svaret man kommer på når man våkner, skal være det riktige.

Blant Nord-Amerikas urbefolkning, ble drømmeritualer knyttet til overgangsriter som markerte overgangen fra barn til voksen.

Drømmeinkubasjon blir også brukt innenfor moderne psykoterapi og alternative bevegelser. Her dreier det seg ofte om innsikt i egen personlighet eller liv, og mindre om kontakt med guddommer og overnaturlige makter.

• søvn