initiativ

Uttale
initiatˈiv
Etymologi
fra lat. 'begynnelse, første skritt, tilskyndelse'

betegnelse som i statsretten brukes om retten til å foreslå lover eller grunnlovsbestemmelser. Som regel er denne rett begrenset til statssjef og regjering(smedlemmer), og medlemmer av nasjonalforsamlingen (Grl. § 76). I noen demokratier, bl.a. i kantoner i Sveits og delstater i USA, har også de stemmeberettigede borgere en viss initiativrett (folkeinitiativ). Forslag som fremsettes slik, må avgjøres ved folkeavstemning.

I statsvitenskapen tales det i tillegg til det formelle initiativ også om et reelt: Undersøkelser viser at selv om regjering og parlamentsmedlemmer har den formelle initiativrett, kommer flertallet av forslag til lover og lovendringer opprinnelig fra andre instanser, særlig fra den offentlige forvaltning, fra offentlige utvalg og råd og fra interesseorganisasjoner. Noen forslag kommer også fra internasjonale organisasjoner og dommere.