influensavirus, familie Orthomyxoviridae, virus som fremkaller influensa hos mennesker og dyr (svin, hest, fugler). Menneskets influensavirus deles i 3 serotyper, A, B og C, som har hver sitt typespesifikke antigen. I tillegg til disse finnes to andre overflateantigener, hemagglutinin (antigen H) og nevraminidase (antigen N) hos typene A og B, mens C bare har H. Disse antigener har betydning for immuniteten, idet antistoffer mot dem hindrer infeksjon.
Det gjennomgår hos type A virus to former av endringer. Den første er en gradvis, nokså liten endring, som fører til at virusets følsomhet for antistoffer nedsettes uten helt å forsvinne (eng. drift). Denne endring skyldes gjentatte mutasjoner med seleksjon av de mutanter som er mest motstandsdyktige mot antistoffer.
Den annen form (eng. shift) er en brå og radikal endring som består i at det plutselig dukker opp en ny virusvariant med så sterkt endrede H og N-antigener at viruset er helt upåvirket av de antistoffer som finnes i befolkningen og derfor kan spre seg uhemmet og fremkalle store epidemier eller pandemier, som brer seg over store deler av eller hele jorden.
Slike «shifts» opptrer med ca. 10–40 års mellomrom, og innenfor hver periode er det den samme hovedvarianten av virus, med små endringer, som opptrer, først med store epidemier, senere med gjentatte mindre utbrudd. Slike «shifts» opptrådte med store epidemier i 1890 og i 1918 («spanskesyken»), ca. 1933 (da det første influensavirus ble dyrket), i 1947, 1957 («asiasyken»), 1968 («Hong Kong virus») og i 1977.
Det er mulig at det totale antall slike varianter som finnes er begrenset og at de samme variantene kan dukke opp om igjen med 60–70-års mellomrom. Disse brå endringene skyldes ikke mutasjoner, men kanskje utveksling av antigener mellom menneske- og dyrevirus. Antakelig opptrådte et svineinfluensavirus hos mennesker i 1918 og igjen i 1976. Type B virus gjennomgår også endringer, men ikke så radikale som type A. Type B kan også fremkalle epidemier, men ikke så utbredte som type A. Type C fremkaller sjelden manifest sykdom hos menneske og er ikke kjent som årsak til epidemier.
Myxovirus influenzae, luftveisvirus som tilhører familien Orthomyxoviridae, og som forårsaker influensa. Influensavirus ble først isolert i 1930-årene ...
Les mer