Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
influensa. (av influere), en meget smittsom, akutt infeksjonssykdom som fremkalles av influensavirus. Sykdommen overføres ved dråpe- og kontaktsmitte og ytrer seg med feber, hodepine, hoste, snue og ofte en uttalt tretthet. Varigheten er 3–4 dager. Det kan opptre komplikasjoner i form av lungebetennelse og betennelse i mellomøre og bihuler. Smittsomheten er stor, og sykdommen opptrer ofte i epidemier som eventuelt kan bre seg over hele verden.
Sykdommens farlighet skyldes først og fremst tendensen til komplikasjoner, særlig er lungebetennelsen alvorlig, men disse kan forebygges eller behandles effektivt med antibiotika. Det fremstilles effektive vaksiner mot influensa, men effektens varighet er begrenset, og vaksinen er effektiv bare hvis epidemien er fremkalt av det samme influensavirus som vaksinen er fremstilt av. Immuniteten etter gjennomgått influensa varer antakelig mindre enn ett år.
Fordi influensa er en virussykdom, finnes ingen virksomme medisiner mot infeksjonen, bare mot følgesykdommer.
Influensa forekommer også hos husdyr. Hos hest og gris er årsaken influensavirus type A. Hos hest skjelner man mellom to subtyper, hos svin mellom flere varianter. Sykdommen er meget smittsom, og opptrer derfor oftest som epizooti, med kort inkubasjonstid, 3–4 dager, høy feber, muskelsmerter, respirasjonslidelser. Relativt lav dødelighet.
infeksjonssykdom som forårsakes av influensavirus (Myxovirus influenzae). Sykdommen opptrer vanligvis i epidemier, og navn som spanskesyken (1918–20) ...
Les mer