Infimum (forkortes inf) for en tallmengde er det største tallet slik at ingen tall i mengden er mindre. Dersom mengden har et minste element (minimum), faller infimum sammen med dette, og er følgelig selv et element i mengden. For en mengde uten noe minste element vil ikke infimum være element i mengden. Et eksempel er mengden av alle tall større enn 1; her er 1 infimum, men ikke minimum, da tallet 1 ikke selv er med i mengden. Merk at mengden av alle tall mindre enn 1 hverken har minimum eller infimum. Jfr. supremum, maksimum.