i-land, generell betegnelse på land i den rike, industrialiserte del av verden, hovedsakelig Europa, Nord-Amerika, Oseania og enkelte land i Asia. Betegnelsen er en motpol til utviklingsland (u-land).
Det er ingen klart avgrenset definisjon på hva et i-land er, men betegnelsen brukes vanligvis om land som kjennetegnes ved at de har relativt høy inntekt per innbygger (BNP per capita), og en produktiv industrisektor. Vanligvis er industri og servicenæringene viktigere enn primærnæringene, både når det gjelder landets inntekter og antall sysselsatte. I de fleste i-land fører den teknologiske utviklingen til økt sysselsetting i servicesektoren (bl.a. forvaltning, utdanning, helse og sosialsektoren, finans og handelsvirksomhet), og redusert sysselsetting i industri og landbrukssektoren.
Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA har definert seg og hverandre som de viktigste industrilandene, og dannet den løse sammenslutningen G 7 (Group of Seven). Etter 1991 har Russland også deltatt, og betegnelsen G 8 har overtatt for G 7.
Skillet mellom i-land og u-land (utviklingsland) er ikke klart avgrenset. Flere land befinner seg i grensesjiktet mellom i-land og u-land, bl.a. enkelte østasiatiske, latinamerikanske og østeuropeiske land og flere av de tidligere sovjetrepublikkene. Betegnelsen har derfor etter ca. 1990 gått mer og mer ut av bruk.
NIC-land
NIC-land, fork. for eng. Newly Industrializing Countries, er betegnelsen for land som har hatt en rask industrialiseringsprosess i etterkrigstiden, ofte med stor satsing på eksport. Bl.a. regnes Sør-Korea, Taiwan, Hong Kong, Singapore, Malaysia og Thailand som NIC-land.