Industrielt hjemmearbeid er en gammel norsk betegnelse på industrielt arbeid som mot vederlag utføres for en arbeidsgiver, og som utføres i arbeidstakerens hjem eller et annet sted hvor arbeidsgiveren ikke har tilsyn med arbeidsordningen. Uttrykket ble innarbeidet for de tradisjonelle former for hjemmearbeid, hvor råstoffer eller halvfabrikata ble brakt til arbeidstakerens hjem, og ble brakt tilbake til arbeidsgiver eller dennes representant etter bearbeidelse hos arbeidstakeren.

Faktaboks

Uttale
industriˈelt hjemmearbeid
Også kjent som

hjemmeindustri (tidligere betegnelse)

Historikk

Med symaskinen og strikkemaskinen fikk det industrielle hjemmearbeid et betydelig omfang mot slutten av 1800-tallet, særlig i de noe større norske byene. I 1914 forekom hjemmearbeid særlig innen beklednings- og trikotasjeindustrien, og antallet hjemmearbeidere ble anslått til ca. 10 000, mens hjemmearbeid bare i mindre grad forekom på landet og i mindre byer. Hjemmearbeidet ble i all hovedsak utført av kvinner, og oftest av kvinner i vanskelige sosiale kår, med lang arbeidsdag og med svært lav betaling for det utførte arbeid. Ved lov om industrielt hjemmearbeid av 15. februar 1918 nr. 2 ble det tatt sikte på å råde bot på forholdene, blant annet med kontroll av lønns- og helseforhold.

Utover på 1900-tallet ble industrielt hjemmearbeid mindre vanlig. Det var særlig innen søm av for eksempel konfeksjon, pels og hansker, slips, lampeskjermer og reparasjoner med mer at det var en viss hjemmeproduksjon i tillegg til ulike typer monteringsarbeid.

Rettslige forhold

Loven om industrielt hjemmearbeid ble opphevet i 1995 i forbindelse med en revisjon av den daværende arbeidsmiljøloven av 1977, blant annet på grunn av lovens manglende betydning i dagens samfunn. Arbeidsmiljøloven av 2005 § 1-5 gir hjemmel for at det ved forskrift kan fastsettes om, og i hvilken utstrekning, lovens regler skal gis anvendelse for arbeid som utføres i arbeidstakerens hjem. Slike regler er gitt i forskrift av 5. juli 1977 (nr. 715), se fjernarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg