indisiebevis

(til indisere), indisium, i rettssaker et bevis som i større eller mindre grad sannsynliggjør det forhold som skal bevises. Motsatt taler man gjerne om bevis som direkte gjelder dette forhold. Således vil i en straffesak tilståelse fra siktede om at han har stjålet en ting være et direkte bevis, mens besittelse av en stjålet ting uten at man kan gjøre rede for atkomsten, vil være et indisium for at denne er ulovlig. Jf. direkte bevis – jus.