Betegnelse særlig brukt om drift- og affektbetonte tilskyndelser; impulshandling, handling som ikke er underkastet vanlig overveielse og kontroll; impulsiv (om person) som gjerne handler etter plutselig innskytelse uten forutgående overveielse eller tanke på konsekvensene; impulsivitet, det å være impulsiv.
impuls – psykologi
- Uttale
- impˈuls
- Etymologi
- av lat., eg. 'støt'