Innen teater er improvisasjon et spontant utformet forløp som ikke inngår i den underliggende dramatiske teksten. Å kunne improvisere i samspill med andre er en av skuespillerens grunnleggende ferdigheter, en teknikk som kan brukes under prøver eller forberedelser til et teaterprosjekt. Improvisasjonsteater er dessuten en teaterform i seg selv, der skuespillere improviserer hele forestillinger uten manus, ofte med utgangspunkt i et tema eller idékonsept, og med innspill og forslag fra publikum.

Faktaboks

Uttale
improvisasjˈons-
Etymologi
av latin ‘uforutsett’
Også kjent som

improv, impro

Improvisasjonsteatret har sin opprinnelse i teaterformer som bygger på folkelige tradisjoner, som de tidlige farsene, mysteriespillene og commedia dell'arte-tradisjonen. I disse kunne skuespillerne utfolde seg ved å improvisere over bestemte historier, temaer, figurer, handlingssekvenser og replikker under en forestilling med en viss grad av faste rammer og faste typer. Improvisasjon utgjør en historisk dimensjon i skuespillerkunstens utvikling, og er et viktig fag i skuespiller- og dramalærerutdanningen. Teknikken brukes også innen psykodrama.

Som forestillingsform er improvisasjonsteater underholdningsorientert, ensemblebasert og oftest interaktivt. Utøverne tar imot forslag fra publikum underveis i opptredenen. Teatersport, der lag av utøvere konkurrerer mot hverandre, er en undersjanger av denne teaterformen. I Oslo er privatteatret Det Andre Teatret viet improvisasjon og teatersport.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg