impromptu

Uttale
imprˈomptu
Etymologi
fr., fra lat. in promptu, 'i beredskap'

musikkstykke som er eller gir inntrykk av å være komponert under øyeblikkets inspirasjon, improvisert. Benyttet som betegnelse på en del romantiske karakterstykker for klaver (f.eks. av Franz Schubert og Frédéric Chopin).