impresjonisme – musikk

Den musikalske impresjonismen knytter seg hovedsakelig til Claude Debussys produksjon, med røtter i fransk tradisjon (Édouard Lalo, Alexis Emmanuel Chabrier) og impulser fra Modest Musorgskij. Videre var den musikalske impresjonisme sterkt inspirert av den impresjonistiske malerkunst og diktekunst, og naturinntrykk og naturstemninger kom til å spille en lignende rolle i musikken som i maleriet. Dette kommer tydelig frem i mange av de titler som Debussy satte på sine komposisjoner, for eksempel Nuages (Skyer), La Terrasse des audiences du clair de lune (Måneskinnsterrassen).

Stilistisk viste impresjonismen seg ved oppløsning av de vanlige melodilinjer, den symmetriske motivutvikling og tradisjonelle former til fordel for en mosaikkaktig musikk, basert på sammensetning av uregelmessige enheter til et virkningsfullt hele, ikke minst klanglig. I generell forstand er Debussys musikk tonal, men den er frigjort fra reglene i den tradisjonelle funksjonelle harmonikk, noe som teknisk ble oppnådd ved at ledetonespenninger ble unngått, ved bruk av heltoneskala og pentaton-skala, parallell akkordikk og uoppløste dissonanser. Ved at melodien måtte vike for klangen, kom harmonikken til å spille en stor rolle. Den egenartede klanglige atmosfære i Debussys musikk må videre ikke minst tilskrives hans nyskapende og uhyre raffinerte instrumentasjonskunst. Det første av Debussys impresjonistiske verker var Prélude à l'après-midi d'un faune (Faunens ettermiddag) (1892–94).

Debussys impresjonistiske stil ble ikke skoledannende, men fikk likevel avgjørende innflytelse på utviklingen av den nye musikken i begynnelsen av 1900-tallet. En komponist som Maurice Ravel kan sies å stå Debussy nær, f.eks. i klaverstykket Jeux d'eau (1901). Av norske komponister som har mottatt impulser fra Debussy, kan nevnes Pauline Hall, Arvid Kleven, Alf Hurum og David Monrad Johansen.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 19.05.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Den klassiske musikkens faghistorie

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.